Verdiskapning

Om vindkraftverk og verdiskapning 

Erfaringer fra etablerte vindkraftverk viser at utbygging og drift av vindkraft gir positive virkninger for lokalt og regionalt næringsliv. Studier fra utbygde vindkraftverk i Norge viser at lokalt næringsliv i stor grad ble engasjert i anleggsfasen der dette var mulig. Fortrinnsvis underentreprenører til ulike infrastrukturtiltak (1,5) (se referanseoversikt i boks til høyre på denne siden).

Videre skapes det lokale arbeidsplasser i driftsfasen til vindkraftverkene. Hvor store disse virkningene er vil imidlertid variere. De positive virkningene vil være størst på steder der lokale entreprenører har mulighet til å ta oppdrag knyttet til vindkraftverket. Samtidig kan virkningene ha størst betydning på små steder med lite næringsaktivitet. Flere norske kommuner mottar eiendomsskatt fra vindkraftverk, som er belyst på nettsiden om skatt. I tillegg til at grunneiere og rettighetshavere får økonomiske vederlag for bruken av deres eiendom.

Hvordan påvirkes økonomisk aktivitet av vindkraftverk?

Hvordan vindkraftverk påvirker økonomisk aktivitet er avhengig av hvilken geografiske ramme vi velger å benytte. I denne teksten vil vi bruke lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Både en svensk studie av lokal nytte av vindkraft (2) og en amerikansk studie (3), viste begge at utbygging og drift av vindkraftverk gir verdiskapning på regionalt nivå. Det samme viser etterprøvingsstudier av norske vindkraftverk (1,5). Samtidig viser disse studiene at virkningene er forholdsvis små sammenlignet med resten av den regionale økonomiske aktiviteten. Det er først på lokalt nivå, at virkningene av vindkraft blir vesentlig. Den amerikanske studien (3) peker på at de regionale og lokale økonomiske virkningene av vindkraftverk er større dersom eierne er lokale enn om eierne kommer utenfra.

Kartleggingen av fornybarnæringen for 2020 (7) viste at vindkraft på land var den største fornybarsektoren i Norge i 2020, med en totalomsetning på 17,3 milliarder kroner. Det tilsvarer en tredjedel av omsetningen i norsk fornybarsektor. Av denne totalomsetningen var 14,4 milliarder kroner nasjonal omsetning. Omsetningen tilknyttet kraftproduksjonen fra norske vindkraftverk var på 2 milliarder kroner. Utstyrsleveranser stod for 72 prosent (10,4 milliarder kroner) av omsetningen, og var dominert av turbinleveranser. Disse leveres av utenlandske leverandører og bidrar derfor i liten grad til norsk sysselsetning (6 prosent).

Vindkraftverk på land har ifølge NVE sine beregninger for energikostnad over levetid for 2020 (12) den laveste kostnaden av alle produksjonsteknologier i Norge med 30 øre/kWh. Også i Sverige er vindkraft på land den rimeligste produksjonsteknologien med en energikostnad på 32 øre/kWh (13). Økt tilgang på kraft med lave driftskostnader bidrar til å redusere kraftprisene og kan igjen være med på å sikre nåværende industri eller legge grunnlag for ny kraftkrevende industri.

Lokal, regional og nasjonal verdiskapning av et vindkraftverk

En rapport utarbeidet av THEMA på vegne av NORWEA i 2019 (8), beregner sysselsetting og verdiskapning i form av bruttoprodukt på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå for et fiktivt norsk vindkraftprosjekt på 330 MW. Utregningen baseres på tall hentet fra fire prosjekter. Estimatet gir en verdiskapning i Norge på 2,2 millioner kroner /MW, som tilsvarer 725 millioner for vindkraftverket på 330 MW. Rapporten viser at andelen av verdiskapingen av vindkraftverket som var internasjonal var 58 prosent, norsk andel var 42 prosent, regional andel var 31 prosent og lokal andel av verdiskapningen var 20 prosent.

Verdiskaping i investering- og anleggsfasen

Investeringskostnader står for omtrent to tredjedeler av totalkostnaden ved utbygging av vindkraftverk. Av disse to tredjedelene er omtrent 70 prosent knyttet til anskaffelse av vindturbiner, noe som betyr at innkjøp av vindturbiner utgjør omtrent 45 prosent av totalkostnaden. Det finnes i dag ingen norske aktører som produserer vindturbiner. Denne fordelingen kan imidlertid endre seg, dersom turbinkostnadene faller mye eller andre kostnader øker. I tabellen under presenteres andelsfordelingen av verdiskapning for et utvalg av vindkraftverk med oppstartsår mellom 2002–2013. Den viser at den norske andelen av verdiskapningen ved investering og utbygging varierer fra 21 til 36 prosent.

Tabell: Beregnet norsk, regional og lokal verdiskaping i prosent av totalinvesteringen i et utvalg av vindkraftverk. Andel oppgitt som prosent av total. Oppstartsår er året da første turbin i vindkraftverket produserte strøm. Kilde: Norconsult 2016 (5)

Verdiskaping i drift- og vedlikeholdsfase

Drift- og vedlikeholdskostnader står for omtrent én tredjedel av totalkostnaden for produksjon av vindkraft (12). Det er imidlertid stor forskjell mellom vindkraftverkene når det gjelder hvor stor andel av denne verdiskapningen som er norsk. Det avhenger i stor grad av hvor mye norsk personell og utstyr som benyttes. Hvis for eksempel drift og vedlikehold utføres av en norsk kraftprodusent med en driftsorganisasjon i Norge, vil en stor andel av verdiskapningen være norsk. Hvis derimot utstyr, personell og driftsorganisasjon er utenlandsk, vil en mindre andel av verdiskapningen være norsk.

Siden vindturbiner er produsert i utlandet vil i stor grad reservedeler importeres, og det vil derfor alltid være en internasjonal andel knyttet til drift og vedlikehold. I tabellen nedenfor gjengis andelsfordeling av verdiskapning knyttet til drift og vedlikehold av et utvalg norske vindkraftverk fra årene 2009 og 2014. Den viser at den norske andelen av verdiskapningen fra drift og vedlikehold varierer mellom 50 og 96 prosent.

Tabell: Norske, regionale og lokale verdiskapingsandeler ved drift av et utvalg av vindkraftverk i 2009 og 2014, andel oppgitt som prosent av total. Oppstartsår er året da første turbin i vindkraftverket produserte strøm, driftsår er det konkrete året da verdiskapningen ble kartlagt. Kilde: Norconsult 2016 (5)

Sysselsetting 

Sysselsettingen i Norge innen landbasert vindkraft utgjorde 2164 årsverk i 2020 (7). Hovedandelen av disse årsverkene var knyttet til utbygging av vindkraftverkene. Den ovennevnte rapporten fra 2019 (8) som beregnet verdiskapning og sysselsetting for et tenkt vindkraftverk på 330 MW, fant at det ble skapt 2,22 årsverk/MW og en sysselsetting på 732 årsverk i Norge gjennom levetiden til vindkraftverket.

En internasjonal metaanalyse av artikler fra 2020 (10) for sysselsetting innen vindkraft fant at gjennomsnittlig sysselsetting for vindkraftverk var 5,68 årsverk per installerte MW gjennom levetiden. Dette var for jobber direkte relatert til vindkraftverket og inkluderer fabrikasjon av bestanddelene til vindkraftverket. Det skjer i liten grad i Norge. Variasjonen i studien er også stor, med et utfallsrom mellom 0,5 til 15,6 årsverk per installerte MW i direkte sysselsetting. Studien tallfester et annet utfallsrom som er minimum sysselsetting innen drift og vedlikeholdsfasen som blir gitt som 0,1 til 3,9 årsverk per MW.

Analysen fant også at antall årsverk per installert MW ble redusert ved økende størrelse på vindkraftverkene. Videre ble det observert læringseffekter som gjør at en får en reduksjon i årsverk per installerte MW med tid. Det vil si at trenden viser at et prosjekt konstruert i år 2000 vil ha flere årsverk per installert MW enn et prosjekt konstruert i år 2020.

Statkraft, som er en av de største aktørene innenfor vindkraft i Norge, gir et konkret eksempel på sysselsetting knyttet til vindkraftverk i Norge. Deres rapport om ringvirkningene av Statkrafts aktivitet (9) viser at vindkraftvirksomheten deres i 2019 la grunnlag for 850 arbeidsplasser i Norge. Disse er fordelt på verdikjede (410), direkte leverandører (270) og i Statkraft (180).

Ifølge årsrapporten til Statkraft i 2019, hadde selskapet helt eller delvis eierskap til seks vindkraftprosjekter i Norge, som utgjorde totalt 577 MW. På samme tidspunkt hadde selskapet 364 MW vindkraftkapasitet under bygging. Hvor stor andel av dette som var i Norge nevnes ikke, men deler av dette var vindkraftutbyggingen på Fosen, som tilsier at dette var et år med høy aktivitet i Norge.

Hva trenger vi mer kunnskap om? 

Det er bygget mange nye vindkraftverk i Norge siden etterprøvingsstudiene det er referert til på denne siden ble gjennomført. Studiene viser også stor variasjon i verdiskapning ved investering, utbygging, drift og vedlikehold i både tid og rom. Det er derfor behov for nyere etterprøvingsstudier som undersøker verdiskapningen fra flere og nyere vindkraftverk. Videre vil en kartlegging av antall årsverk innen drift av vindkraftverk på land være verdifullt.

Sammendrag av studier 

Norske studier

Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging (2010) og Samfunnsmessige virkninger av vindkraft – en etterprøving av fire vindkraftverk (2016)

Disse to norske studiene behandles i sammenheng for å gi et mest mulig helhetlig bilde.

Studiene er etterprøvingsstudier av utvalgte vindkraftverk, der en fokuserer på vare- og tjenesteleveranser til bygging og drift av vindkraftverkene. Gjennom studie av fem etablerte norske vindkraftverk forsøker den første studien å belyse lokale og regionale ringvirkninger av vindkraftutbygging i plan-, anleggs- og driftsfase (Ask Rådgivning og Agenda Kaupang 2010). Hovedvekt er lagt på virkninger på lokal og regional verdiskaping, næringsliv og kommunal økonomi.

Følgende fem vindkraftverk var omfattet av studien:

• Smøla I – 40 MW, Møre og Romsdal, i drift 2002
• Smøla II – 110 MW, Møre og Romsdal, i drift 2005
• Hitra I – 54 MW, Sør-Trøndelag, i drift 2004
• Bessakerfjellet – 57,5 MW, Sør-Trøndelag, i drift 2008
• Kjøllefjord – 39 MW, Finnmark, i drift 2006

Den andre norske studien er en supplerende etterprøvingsstudie av samfunnsmessige virkninger av fire vindkraftverk (Norconsult og Agenda Kaupang, 2016). Formålet med studien var å oppdatere kunnskapen med nyere utbyggingsprosjekter og erfaringer fra drift av de første større vindkraftverkene i Norge. Studien omfatter vindkraftverkene:

• Midtfjellet – 110 MW, Hordaland, i drift 2013
• Ytre Vikna – 39 MW, Nord-Trøndelag , i drift i 2012)
• Smøla I – 40 MW, Møre og Romsdal, i drift 2002
• Smøla II – 110 MW, Møre og Romsdal, i drift 2005
• Hitra I – 54 MW, Sør-Trøndelag, i drift 2004

Rapporten tar for seg nasjonal, regional og lokal verdiskaping, i tillegg til mulige positive og negative virkninger for reiseliv og friluftsliv. Resultatene sammenliknes med studien fra 2010.

Metoden tar utgangspunkt i å splitte opp prosjekt- og driftsregnskapene for de aktuelle vindkraftverkene til et detaljeringsnivå som synliggjør strukturen i vare- og tjenesteleveransene. Videre er norsk, regional og lokal andel av verdiskapingen innenfor hver underkategori identifisert, og hovedleverandørene til utbyggingsprosjektene bedt om en tilsvarende vurdering på deres områder. Norsk verdiskaping omfatter kontraktsverdien av norsk produksjon, minus verdien av eventuell import til kontrakten fra utlandet. I tillegg kommer norsk vare- og tjenesteleveranse til utenlandske kontrakter. Verdiskaping på regionalt og lokalt nivå beregnes på tilsvarende måte, men da sett fra regionens, eller lokalsamfunnets ståsted.

Under byggefasen viste studiene at den norske andelen av verdiskapingen lå på mellom 21 % og 36 % av total verdiskaping. Norsk verdiskaping er i hovedsak knyttet til terrengarbeid og fundamentering, men også interne jordkabler og kraftledninger for nettilknytning. Også planlegging og administrasjon er vanligvis norske leveranser. Selve vindturbinene utgjorde nær 75 % av totalkostnadene i de vindkraftverkene som ble studert i 2010, og disse var produsert i utlandet med svært små eller ingen norske andeler av verdiskapingen.

I studien fra 2016 ble det i Vikna og Midtfjellet vindkraftverk, som ble bygget i perioden 2011 – 2013, registrert en norsk andel av verdiskapingen i utbyggingsprosjektene på henholdsvis 36 % og 32 %. Dette var en klar økning i forhold til de fem vindkraftverkene som ble bygget i perioden 2001 – 2008, der norsk andel av verdiskapingen med samme metode, ble beregnet til 21 % - 26 %. Årsaken til dette viste seg å være at importerte vindturbiners andel av totalinvesteringen i vindkraftverkene hadde gått betydelig ned i den aktuelle perioden, fra rundt 75 % i den tidligere studien til rundt 60 % i studien fra 2016.

Årsaken til dette igjen var at kostnadene til bygge- og anleggsarbeider og elektrotekniske installasjoner i vindkraftverkene var blitt svært mye dyrere, slik at norsk andel av verdiskapingen hadde økt. Dette påvirket også den regionale og lokale verdiskapingen i utbyggingsprosjektene.

Den regionale andelen av verdiskapingen i utbyggingsprosjektene viste seg å variere betydelig, fra 9 % ved Smøla II til 30 % for Ytre Vikna. Den regionale andelen av verdiskapingen er direkte knyttet sammen med regionens størrelse, industrielle tyngde og kapasiteten til entreprenørene innenfor bygg- og anlegg. Videre er utbyggingens størrelse og utbyggingshastighet viktig.

Generelt sett er regional andel av verdiskapingen i et byggeprosjekt et begrep som bør brukes med forsiktighet. Det viktigste spørsmålet for vertskommunene er hva utbyggingen vil bety for lokalsamfunn og lokalt næringsliv. En fant i studiene at lokal andel av verdiskapingen varierte betydelig, fra 2 % til i overkant av 10 % for Midtfjellet, Ytre Vikna og Bessakerfjellet. Bessakerfjellet var imidlertid et nokså uvanlig utbyggingsprosjekt fordi lokalsamfunnet hadde en stor entreprenør som sto for mesteparten av grunnarbeidene, og fordi utbyggeren opprettet en egen lokal utbyggingsorganisasjon. Vanligvis kommer hovedentreprenør og prosjektadministrasjon utenfra, slik at lokal andel av verdiskapingen blir betydelig lavere enn i dette tilfellet.

Den lokale verdiskapingen består i hovedsak av grunnarbeider knyttet til fundamenter, veg og kabelgrøfter, transporttjenester og byggearbeider som utføres av lokale entreprenører. I tillegg inngår losji og forpleining, i tillegg til kompensasjon som utbetales til berørte grunneiere før anlegget er i drift.

Konklusjonen på sammenlikning av andeler lokal verdiskaping var ganske klar. Ønsker man å maksimere regional og lokal verdiskaping, er det viktig å velge en regional hovedentreprenør til bygge- og anleggsarbeidene i vindkraftverket, og helst en med et godt utbygget lokalt nettverk.

I studiene fra hhv. 2010 og 2016 ble det også gjort en etterprøving av verdiskaping lokalt, regionalt og nasjonalt knyttet til drift av de tidligere omtalte vindkraftverkene. Studien fra 2016 omfattet driftserfaringer fra de fire vindkraftverkene Smøla I og II, Hitra, Midtfjellet og Ytre Vikna.

De viktigste elementene i verdiskapingen knyttet til drift av vindkraftverk, er eieroppfølging, inklusive administrasjon, kraftomsetning og forsikringer, grunneiererstatninger, eiendomsskatt til vertskommunen, i tillegg til driftskostnader knyttet til vindturbinene og infrastrukturen. Typiske tjenester som kan ligge lokalt er, i tillegg til grunneiererstatninger og eiendomsskatt, drift og daglig vedlikehold av vindturbiner og infrastruktur.

Resultatet fra etterprøvingen viste at norsk andel av verdiskapingen har gått betydelig opp fra den første studien til den andre studien, fra rundt 60 % i 2009 til rundt 90 % i 2015. Årsaken til dette var dels at vindkraftverkeiere som Statkraft selv hadde overtatt tyngre vedlikehold av vindturbinene, og dels at i alle fall to av vindturbinprodusentene, Enercon og Nordex, de siste årene hadde bygget opp egne vedlikeholdsorganisasjoner i Norge, og vedlikeholder sine vindkraftverk med norsk personell.

Det er avgjørende for størrelsen på lokal verdiskaping og sysselsetting om drift og tyngre vedlikehold utføres av lokalt personell. Reservekomponenter til vindturbiner og spesialisttjenester vil normalt måtte hentes utenfra.

Kartlegging av den norskbaserte fornybarnæringen i 2020

I kroner og øre var vindkraft på land den største fornybarsektoren i Norge i 2020 med en totalomsetning på 17,3 mrd kroner. Det tilsvarer en tredjedel av omsetningen i norsk fornybar sektor.  Av denne totalomsetningen var 14,4 mrd. kroner nasjonal omsetning. Omsetningen tilknyttet kraftproduksjonen fra norske vindkraftverk var på 2 mrd kroner.

Utstyrsleveranse stod for 72 % (10,4 mrd. kroner) av omsetningen og domineres av turbinleveranser, disse leveres av utenlandske leverandører og bidrar derfor med liten grad av norsk sysselsetning (6%). Sysselsetningen innen landbasert vindkraft i 2020 var 2164 årsverk. Hovedandelen av disse årsverkene er innen utbygging av kraftverkene.

Ringvirkninger av Statkrafts aktivitet (2021)

I rapporten produsert av Menon for Statkraft oppgis det at vindkraftvirksomheten til Statkraft i Norge bidro med 1,6 mrd. kroner i verdiskapning i 2019. Videre skrives det at vindkraftvirksomheten la grunnlag for 850 arbeidsplasser i Norge fordelt på verdikjede (410), direkte leverandører (270) og i Statkraft (180). Ifølge årsrapporten til Statkraft i 2019 var de da eiere eller deleiere i 6 vindkraftprosjekter i Norge, med et eierskap på til sammen 577 MW i disse. På dette tidspunktet hadde selskapet 364 MW vindkraftkapasitet under utvikling, hvor stor andel av dette som var i Norge nevnes ikke, men deler av dette var Fosen utbygningen.

Grønn omstilling og landbasert vindkraft i Norge – En studie av verdiskaping og samfunnsøkonomi (2019)

I denne rapporten utarbeidet av Thema Consulting på vegne av NORWEA beregnes sysselsetning og verdiskapning på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå for et fiktivt vindkraftprosjekt på 330 MW. Utregningen baseres på tall hentet fra to av kraftverkene i rapporten Samfunnsmessige virkninger av vindkraft – beskrevet tidligere, Fosen prosjektene og Bjerkreim.

Den geografiske fordelingen av prosjektkostnadene til prosjektleverandører er:

• Lokale (kommune) – 20%
• Regionale (Fylke) – 11%
• Nasjonale leverandører (Norge) - 11%
• Internasjonale (Utlandet) - 58%

Øvelsen gir et resultat på 2,22 Årsverk/MW og et bruttoprodukt på 2,2 millioner kroner/MW, som tilsvarer en sysselsetning i Norge på 732 årsverk og en verdiskaping i Norge på 725 millioner kroner for et fiktivt vindkraftverk på 330 MW. Det understrekes at «Disse tallene er basert på et konstruert, gjennomsnittlig vindkraftprosjekt, og er ment å si noe om vindkraft som næring snarere enn å kunne predikere virkningene knyttet til enkeltprosjekter.»

Internasjonale studier

Ex post analysis of economic impacts from wind power development in U.S. counties (2012)

Studien er en omfattende økonometrisk etterprøvingsstudie av virkninger av vindkraftutbygging på gjennomsnittlig personinntekt og sysselsetting i vel 1000 amerikanske fylker (counties) i rurale områder av prærien i Midt-Vesten, i perioden 2000 - 2008.

Ved hjelp av multivariabel regresjonsanalyse undersøker studien om det er en statistisk signifikant sammenheng på fylkesnivå mellom vekst i installert effekt vindkraft og vekst i henholdsvis gjennomsnittlig personinntekt og sysselsettingen i fylket. Beregningene viser at for hver ny installert megawatt vindkraft i et fylke økte den totale personinntekten i fylket med 11 150 USD, og sysselsettingen med 0,48 arbeidsplasser. Studien viste med dette en statistisk signifikant sammenheng mellom vindkraftutbygging og henholdsvis personinntekt og antall arbeidsplasser.

Lokal nytta av vindkraft (2014)

Denne svenske studien om lokal nytte av vindkraft er en ren kvalitativ studie, der man fokuserer på mulighetene for å forenkle beslutningsprosessen for vindkraftutbygginger gjennom å forsterke de lokale nytteeffektene og forsøke å bøte på de lokale ulempene gjennom kompenserende tiltak. Studien ser særlig på mulighetene for å løse konflikter gjennom en tidlig og nær dialog mellom utbygger og lokalsamfunnet, og på muligheter for å øke den lokale nytten av vindkraftverk gjennom kompenserende tiltak og økonomiske insentiver. Studieområdet omfattet lokalsamfunn rundt 15 vindkraftverk i midtre Norrland, men man så også på nasjonal politikk og økonomiske insentiver.

Studien viser at større vindkraftutbygginger gir betydelig lokal nytte i form av grunneiererstatninger, i tillegg til lokal verdiskaping og sysselsetting i utbyggingsperioden. Dette videreføres i noen grad også i driftsfasen. Imidlertid støter mange utbyggingsprosjekter på lokal motstand, og blir forsinket eller stopper opp. Mye av denne motstanden skyldes ofte konflikter som kan bilegges ved tidlig dialog mellom lokalsamfunn og utbygger, bedre informasjon om miljøvirkninger ved prosjektet og kompenserende ordninger som øker lokalsamfunnets nytte av prosjektet. Kompenserende ordninger kan for eksempel være tilbud om medeierskap, infrastrukturutbygging eller økonomiske tilskudd til berørte lokalsamfunn, gjerne knyttet opp mot vindkraftverkets produksjon. Kommunal eiendomsskatt kan også være et egnet virkemiddel.

Førdjupande studie – drift och underhåll (2018)

Den svenske driftsstudien er en dybdestudie av drift og vedlikehold av vindkraftverk, utviklingstrender i denne sektoren, eiernes og vindturbinprodusentenes holdninger til dette, og svensk næringslivs muligheter til å delta på dette markedet. Studieområdet omfattet hele Sverige og svensk vindkraftrelatert næringsliv.

Studien fokuserer på et økende marked for drift og vedlikehold av vindturbiner og vindkraftverk i Sverige, og søker å utvikle metoder og strategier for svensk næringsliv til å delta mer aktivt på dette markedet. Drift og vedlikehold av landbaserte vindkraftverk står i dag for 20 – 35 % av livssykluskostnadene for vindkraftverket, og det pågår et omfattende forskningsarbeid både i Sverige og internasjonalt for å få disse kostnadene ned. Ny produktteknologi og nye driftsovervåkingssystemer blir tatt i bruk, og vedlikehold av turbinene blir stadig mer spesialisert. En følge av dette er at de fleste nye vindkraftverkeiere nå inngår fullserviceavtaler med vindturbinprodusentene om vedlikehold, slik at de har rask tilgang på reservedeler og reparasjoner. Få vindkraftverkeiere bygger egen kompetanse på turbinvedlikehold, og tredjepartsaktører kommer vanligvis først inn etter mange års drift, når fullserviceavtalene med leverandøren går ut.

Når det gjelder drift og overvåking, ser vindturbinleverandørene dette som en del av sin driftsmodell og tilbyr gjerne slike tjenester. Finansielle vindkrafteiere og mindre aktører kjøper gjerne slike tjenester fra turbinleverandøren eller tredjepartsleverandører, mens store kraftselskaper og vindkraftselskaper med mange vindkraftverk, gjerne ønsker å bygge opp egen kompetanse på dette området.

The Local Economic Impact of Wind Power Deployment (2015)

Denne tyske studien har to hovedproblemstillinger. Den første problemstillingen er å undersøke om beslutninger om vindkraftutbygging blir tatt ut fra lokale økonomiske hensyn alene, eller om beslutningene også er påvirket av storsamfunnets holdninger til miljøvennlig kraftproduksjon. Den andre problemstillingen er å undersøke statistisk om utbygging av vindkraft øker fylkets verdiskapning per innbygger, og dermed er et selvstendig argument for vindkraftutbygging, eller om andre forhold også påvirker slike beslutninger.

Analysen viser at dersom fylkets inntekt pr arealenhet fra annen arealbruk enn vindkraft er større enn inntekten av arealbruk til vindkraft, og fylket likevel avsetter arealer til vindkraft på bekostning av annen inntektsgivende bruk, så må dette skyldes at andre faktorer enn de rent økonomiske, for eksempel miljømessige forhold, styrer denne beslutningen.

Videre finner de en svak sammenheng mellom installert vindkraft og økning i en regions bruttoregionprodukt, men med korrigering for sammenhenger mellom vindkraftutbygging og økonomisk utvikling, er ikke resultatene statistisk signifikante.

Wind Power and Job Creation (2020)

Denne artikkelen gjør en gjennomgang av internasjonal litteratur rundt vindkraft på land og sysselsetting. Studien finner at gjennomsnittlig sysselsetting direkte tilknyttet vindkraftverket er funnet i vitenskapelige artikler er 5,68 årsverk/MW, og tilsvarende tall funnet i rapporter er 5,76 årsverk/MW. Det påpekes videre at det er store forskjeller mellom land. Dette gjenspeiles i intervallet funnet for direkte sysselsetting som var fra 0,5 – 15,6 årsverk/MW. Et annet interessant intervall er intervallet for minimum av sysselsetting for drift og vedlikehold på 0,1 – 3,9 årsverk/MW.

Tallene kan ikke antas å gjenspeile virkeligheten i Norge, men flere av sammenhengene som finnes i artikkelen er av interesse. Det observeres en negativ sammenheng mellom størrelse på prosjektet og antall årsverk/MW. Altså vil ett større prosjekt gi færre årsverk pr MW installert enn ett mindre prosjekt. Dette forklares med skalafordeler ved større utbygning. Det ses også en mulig reduksjon i antall årsverk/MW med tid. Dette forklares ved læringseffekter over tid.

Lokal nytta vid vindkraftsetableringar (2020)

Rapporten diskuterer bredt rundt lokal nytte fra vindkraftutbygging, at denne eksisterer, men også hvordan den kan økes med forskjellige tiltak. Flere av problemstillingene er relevante i et norsk perspektiv også, men disse er ikke innenfor fokuset til denne delrapporten. Det som er relevant derimot er sysselsetningseffekter ved vindraftutbygning som kan være sammenliknbare med norske forhold.

Sysselsetningen deles opp i tre faser, prosjekterings-, bygg- og driftsfasen. I Västra Götalandsregionen ble det ble funnet at regional sysselsetting var:

• I prosjektfasen 0,11–0,38 årsverk
• I byggefasen 8,2–8,6 årsverk
• I drift og vedlikeholdsfasen 5,75 årsverk

Det sies ingenting om størrelsen på disse vindkraftverkene, men at totalt igjennom alle livsfasene vil ett vindkraftverk skape 1,2–1,6 regionale årsverk og 9,9–10,2 lokale årsverk.