Enighet om svensk utvidelse av elsertifikatsystemet
Norske og svenske myndigheter er enige om at Sverige kan forlenge elsertifikatsystemet med et nytt mål om utbygging av fornybar kraft til 2030.
Norge og Sverige har siden 2012 hatt et felles marked for elsertifikater. Elsertifikatsystemet fungerer som en støtteordning til ny produksjon av fornybar kraft. Da Stortinget behandlet energimeldingen sommeren 2016, ble det klart at Norge ikke vil sette nye mål for elsertifikatsystemet etter 2020. I Sverige ble et politisk flertall sommeren 2016 enige om at "Elcertifikatsystemet ska förlängas och utökas med 18 TWh nya elcertifikat till 2030".
Les hele saken på OEDs nettsider.
Enigheten mellom norske og svenske myndigheter om svensk utvidelse av elsertifikatsystemet omfatter følgende hovedpunkter:
- Det legges til rette for at Sverige kan forlenge det felles elsertifikatsystemet og innføre et mål om ny fornybar elproduksjon på 18 TWh i 2030. Systemet vil da vare ut 2045.
- Utvidelsen av elsertifikatsystemet gjennomføres ved at kvotene i Sverige økes med 18 TWh lineært over perioden fra 2022 til 2030. Dette kommer i tillegg til dagens svenske finansiering av 15,2 TWh i 2020. Norge øker ikke sin finansiering. Norge beholder finansieringen på 13,2 TWh som i den opprinnelige avtalen.
- Sverige får fremskynde noe av sin eksisterende kvoteforpliktelse frem til 2018 og 2019 for å øke etterspørselen etter sertifikater tidligere.
- Norske og svenske elsertifikater får lik gyldighet i det felles markedet frem til og med 1. april 2046. Dvs at norske sertifikater skal kunne oppfylle svensk kvoteforpliktelse med lik gyldighet som svenske sertifikater. Sverige skal ha avgjørende innflytelse på utformingen av elsertifikatsystemet etter 2035.
- Norske anlegg må være idriftsatt innen utgangen av 2021 for å komme med i elsertifikatordningen og skal ikke tildeles elsertifikater for produksjon etter 2035. Dette fremgår i dag i norsk lov om elsertifikater. Bestemmelsene avtalefestes med Sverige.
- Innen utgangen av 2020 skal Sverige innføre en stoppmekanisme som bidrar til måloppnåelse i 2030 og til forutsigbarhet for markedsaktørene om perioden etter måloppnåelse. Stoppmekanismen skal sette en tidsfrist eller annen grense for å godkjenne produksjonsanlegg for rett til elsertifikater.
- Norge og Sverige skal dele resultatene av det felles markedet i forbindelse med rapporteringen under fornybardirektivet. Norge og Sverige deler resultatene likt inntil Norge oppnår en rapportering på 13,2 TWh. Resultater utover dette i 2020 skal tilskrives Sverige. Dette følger prinsippet i den eksisterende avtalen om at fornybarresultatene under fornybardirektivet fordeles ut fra finansieringen av støttesystemet. Det samme prinsippet skal anvendes ved rapportering i henhold til fremtidige EU- og EØS-rettslige krav av tilsvarende art som for fornybardirektivet frem mot 2030. Dette kommer til anvendelse dersom EU vedtar et revidert fornybardirektiv, og Norge innlemmer dette.
Rammene for elsertifikatmarkedet er regulert i en avtale mellom Norge og Sverige fra 2011 (endret i 2015). Enigheten skal nedfelles i en endringsavtale så raskt som mulig.
- Jeg er glad for at vi har kommet til enighet om fremtiden for vårt felles elsertifikatsystem. Når Sverige ønsker å støtte utbygging av mer fornybar elektrisitet frem mot 2030, er det en god løsning at dette gjøres innenfor det etablerte systemet. Det gir forutsigbare og gode rammer for både utbyggere av fornybar kraft og norske forbrukere, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP)