Ifølge energiloven § 3-1 kreves det konsesjon for å bygge, eie og drive anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektriske energi. Dette omfatter elektrisk utrustning og tilhørende bygningstekniske konstruksjoner, jf. energiloven § 1-3. Energilovforskriften § 3-1 utfyller disse bestemmelsene, der det angis konsesjonsplikt for høyspente anlegg (spenning over 1000 V vekselstrøm eller 1500 V likestrøm) og for lavspente fordelingsanlegg (spenning opp til og med 1000 V vekselstrøm eller 1500 V likestrøm). Energiloven gjelder for anlegg som befinner seg på land i Norge og ut til grunnlinjen.
Se denne siden for oversikt over hvilke anlegg og tiltak som er konsesjonspliktige etter energiloven.
Havenergiloven regulerer fornybar energiproduksjon til havs, for eksempel vindkraft, og overføring av elektrisk energi til havs. Loven gjelder delen av norsk territorialfarvann som befinner seg utenfor grunnlinjen. Grunnlinjen er en tenkt linje mellom de ytterste holmene og skjærene langs norskekysten. Olje- og energidepartementet har myndighet til å gi konsesjon til anlegg etter havenergiloven.
Lov om oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonsloven) åpner for at det kan gis tillatelse til å ekspropriere grunn og rettigheter for bygging og drift av ulike typer energianlegg, blant annet kraftledninger.
Ekspropriasjon
For å kunne bygge en kraftledning eller transformatorstasjon, må nettselskapet i tillegg til anleggskonsesjon, skaffe seg eiendoms- eller bruksrettigheter fra grunneier og/eller rettighetshaver. Dette kan skje gjennom minnelige avtaler eller ved ekspropriasjon. Ekspropriasjon betyr overdragelse av eiendoms- eller bruksrett ved tvang, mot erstatning fastsatt ved rettslig skjønn. Dersom det søkes om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse samtidig som det søkes om anleggskonsesjon, vil NVE normalt behandle søknadene samtidig. Ekspropriasjonssøknader skal alltid på høring.
Som hovedregel skal tiltakshaver gjøres forsøk på å komme frem til minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere før det søkes om ekspropriasjon etter ekspropriasjonsloven § 2. NVE krever informasjon om at dette er gjort i forbindelse med erverv av eiendommer til stasjoner, andre punktinngrep og korte ledningsanlegg. NVE vil ikke prioritere å ta søknader om ekspropriasjon til behandling om det er få grunneiere og rettighetshavere, og det ikke er dokumentert at det er gjort tilstrekkelig forsøk på å inngå minnelig avtale. Dersom partene ikke er kommet til enighet om en minnelig avtale, kan det søkes om ekspropriasjon samtidig med søknad om konsesjon. NVE anbefaler at eventuell søknad om ekspropriasjon til midlertidige anleggsveier, rigg- og anleggsplasser sendes inn samtidig med MTA-plan.
Krav til innholdet i en søknad om ekspropriasjon er i hovedsak sammenfallende med kravene til en konsesjonssøknad etter energiloven, og er beskrevet i søknadsveilederen for anleggskonsesjon.
Når det gjelder anlegg som bygges i medhold av områdekonsesjon, så er det Statsforvalteren som behandler ekspropriasjonssøknader der det er uenighet om erstatningen og NVE som behandler søknaden når uenigheten handler om teknisk løsning eller arealbruk.
Forhåndstiltredelse
Dersom det er behov for å sette i gang byggearbeidene før skjønn er avholdt, kan tiltakshaver søke om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25. Hvis det også søkes om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25, bør dette gjøres samtidig med ekspropriasjonssøknaden. Utgangspunktet er at NVE bare gir samtykke til forhåndstiltredelse etter at det er begjært skjønn, jf. ekspropriasjonsloven § 25. I spesielle saker kan NVE likevel samtykke til forhåndstiltredelse før skjønn er begjært når vilkårene i ekspropriasjonsloven § 25 er oppfylt.
Nettanlegg med anleggskonsesjon skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven
Nettanlegg som krever anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra behandling etter plan- og bygningsloven, jf. plan- og bygningsloven § 1-3. Kun bestemmelsene om konsekvensutredning i kap. 14 og om stedfestet informasjon i kap. 2 gjelder for slike anlegg. Dette betyr at det kan gis anleggskonsesjon og bygges anlegg uavhengig av planstatus, at det ikke skal lages reguleringsplan eller gis dispensasjon for slike anlegg, og at det ikke kan vedtas planbestemmelser for dem.
Konsesjonsbehandling av veier
Adkomstveier som er nødvendig for bygging og drift av energianlegg skal behandles etter energiloven samtidig med anlegget. Slike veier skal behandles på samme måte som det tilhørende energianlegget. Adkomstveier til kraftproduksjonsanlegg trenger dermed ikke reguleringsplan, men kan reguleres om kommunen finner dette hensiktsmessig. Dersom det ikke utarbeides reguleringsplan, kreves det imidlertid dispensasjon fra kommuneplanens arealdel når adkomstveiene er i strid med arealbruk eller bestemmelser. Vilkårene for å gi dispensasjon vil alltid være til stede når det foreligger en endelig konsesjon. Adkomstveier behandlet i anleggskonsesjon til transformatorstasjoner og andre elektriske overføringsanlegg skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven.
Forutsetningen for at veier tilknyttet kraftledninger eller kraftproduksjonsanlegg kan behandles kun etter energilovgivningen, er at disse veiene har en betryggende behandling etter denne lovgivningen, der berørte gis mulighet for innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Nettanlegg etablert etter områdekonsesjonsordningen er omfattet av plan- og bygningsloven
Anlegg som etableres i medhold av områdekonsesjon er omfattet av plandelen i plan- og bygningsloven, og kan ikke etableres i strid med gjeldende arealplaner. Når en kommune blir forelagt planer om nye elektriske fordelingsanlegg, må den vurdere om tiltaket er i strid med gjeldende arealplan eller ikke. Dersom anlegget er i strid med gjeldende arealplan, kreves det søknad om dispensasjon eller endring av planen. Hvis slik tillatelse ikke gis, kan ikke anlegget bygges. Elektriske anlegg bygget innen områdekonsesjonen er unntatt fra byggesaksdelen av plan- og bygningsloven, jf. forskrift om byggesak (SAK 10) § 4-3 c.
Kommuner og berørte statlige etater kan gi innsigelse til NVEs vedtak
Kommuner og berørte statlige etater kan reise innsigelser mot konsesjonssøkte tiltak, jf. energiloven § 2-1 sjuende ledd. Innsigelser må være fremmet innen høringsfristen satt av NVE. En innsigelse som ikke blir imøtekommet og trukket, fører til at saken etter behandling i NVE også skal behandles av Olje- og energidepartementet.
Tilknytning av forbruk og produksjon til kraftnettet er regulert av ulike regelverk og forvaltningspraksis hos NVE og Reguleringsmyndigheten for energi. På denne siden finner du en oversikt over regelverk som er relevant for noen utvalgte typer tilknytninger.
Tilknytningsplikt
Med anleggs- eller områdekonsesjon for nettanlegg følger det med en tilknytningsplikt for å la alle som ønsker det, tilknytning til nettet. Det er mulig å søke om fritak fra tilknytningsplikten. Reguleringsmyndigheten for energi er myndighet for tilknytningsplikten.
Søknad om fritak for tilknytningsplikt for produksjon
Energiloven § 3-4a annet ledd angir at det kan gis dispensasjon fra tilknytnings- og investeringsplikten for produksjon dersom «tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt». Søknader om fritak for produksjon sendes NVE for behandling.
Om tiltaket er samfunnsmessig rasjonelt vurderes primært ved å sammenholde de samlede inntekter fra både produksjonsanlegg og nettanlegg med de samlede kostnader ved de samme anleggene.
Hvert enkelt nettselskap som må investere i nettanlegg som følge av tilknytingsplikten, er selv ansvarlig for å søke om fritak dersom nett og produksjon samlet ikke anses å være samfunnsmessig rasjonelt.
Søknad om fritak for tilknytningsplikt for forbruk
Energiloven § 3-4 annet ledd angir at det kan gi dispensasjon fra tilknytnings- og investeringsplikten for uttakskunder i «ekstraordinære tilfeller». Søknader om fritak for å tilknytte anlegg for uttak av energi sendes Olje- og energidepartementet.
Krav til søknad om fritak
En søknad om fritak for tilknytningsplikt skal i utgangspunktet omtale de samme tema som en konsesjonssøknad for nettanlegg, med noen forenklinger. Søknaden skal legge hovedvekt på om anlegget er samfunnsmessig rasjonelt, inkludert en omtale av virkninger for allmenne- og private interesser.
Forskrift om konsekvensutredninger stiller krav til konsekvensutredning ved planlegging av nye kraftoverføringsanlegg. Kravene til prosess varierer med ledningens størrelse og forventede virkninger.
Nye ledninger med spenning på minst 132 kV og lengde på mer enn 15 kilometer omfattes av § 6 i forskrift om konsekvensutredninger. Det innebærer at prosessen skal starte med melding av tiltaket og konsekvensutredes basert på utredningsprogram fastsatt av NVE. NVE har utarbeidet en egen veileder for utforming av melding om bygging av nettanlegg.
Alle øvrige kraftoverføringsanlegg omfattes av § 7 i forskriften og skal konsekvensutredes i forbindelse med søknad, men er ikke meldingspliktige etter forskrift om konsekvensutredninger.
Se denne siden for oversikt over saksbehandlingsprosess for ulike nettanlegg.
Forskrift om ekstern kvalitetssikring og vedtaksmyndighet etter energiloven angir hvilke nettanlegg som skal ha en ekstern kvalitetssikring og for hvilke anlegg hvor Kongens i statsråd fatter vedtak.
Se denne siden for oversikt over saksbehandlingsprosess for ulike nettanlegg.
Bygging av nettanlegg må også avklares mot en rekke sektorlover og forskrifter. Under følger en oversikt over de viktigste av disse lovene og forskriftene:
Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn NVEs skjønnsmessige vurdering gjennom konsesjonsbehandlingen. Gjennom konsesjonsbehandlingen skal tiltakshaver legge frem informasjon som gjør at NVE kan vurdere tiltaket opp mot prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12, som NVE vil legge til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet.
Lenker til lov og forskrifter:
- Naturmangfoldloven av 19.06.2009
- Forskrift om fremmede organismer av 24.06.2015
- Forskrift om utvalgte naturtyper av 24.05.2011
- Forskrifter om prioriterte arter (flere forskrifter)
- Forskrift om fredning av truede arter av 04.01.2002
Kulturminneloven
I henhold til kulturminneloven § 9 plikter tiltakshaver ved planlegging av offentlige og større private tiltak å undersøke før anleggsstart om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Potensielle utbyggere skal henvende seg til fylkeskommunens kulturminneforvaltning og ev. Sametinget. Dersom tiltaket kan skade automatisk fredete kulturminner, må det søkes om dispensasjon fra vedkommende myndighet.
Sametinget er samisk kulturminnemyndighet og forvalter samiske kulturminner som automatisk fredete bygninger, automatisk fredete arkeologiske kulturminner og utvalgte kulturmiljøer. Det samiske forvaltningsområdet for kulturminner omfatter i hovedsak Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, i tillegg til deler av Hedmark og Møre og Romsdal, jf. St.meld. nr. 31 (2018–2019).
For kulturminner i sjø, er det de arkeologiske museene som er ansvarlig myndighet. For sjøkabelanlegg eller andre anlegg i sjø, skal de arkeologiske museene kontaktes på lik linje med fylkeskommunens kulturminneforvaltning.
Alle fysiske inngrep som kan påvirke kulturminner/kulturmiljøer, skal avklares i medhold av kulturminneloven. Før bygging av anlegget skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatisk fredete kulturminner (kulturminneloven § 9). I saker hvor NVE setter vilkår om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan), skal forholdet til kulturminneloven § 9 være avklart før godkjenning av MTA-planen. Direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatiske fredete kulturminner må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. Dispensasjonssøknad gjelder også for nyere tids kulturminner som er vedtaksfredet av kulturminnemyndighetene.
For mer informasjon, se veilederen Hensynet til kulturminner og kulturminner ved etablering av energi- og vassdragsanlegg (2/2004).
Vannressursloven
Ved bygging av nettanlegg må det avklares hvorvidt anlegget kan gi konsekvenser for vassdrag eller vanntilknyttede organismer, jf. vannressursloven § 8. Dette gjelder spesielt for kabler som krysser eller går i nærheten av vassdrag, transformatorstasjoner i nærheten av vassdrag, masselager og veier i nærheten av vassdrag, men også ledninger hvor mastepunkter kan bli stående i nærheten av vassdrag. Eventuelle vassdrag i nærheten av anlegget det søkes om, skal vises på kart i søknaden.
Aktsomhetsplikten i vannressursloven § 5 pålegger at vassdragstiltak og tiltak som berører vassdrag skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Her stiller § 11 krav til at det skal opprettholdes «et begrenset naturlig vegetasjonsbelte [kantvegetasjon]». Det er Statsforvalteren som eventuelt kan gi dispensasjon fra dette kravet.
Dersom allmenne interesser tilknyttet vassdraget kan bli berørt av tiltaket, kan dette utløse konsesjonsplikt etter vannressursloven, jf. § 8. Ved tvil, bør NVE forelegges planene for en vurdering av konsesjonsplikt etter vannressursloven. Vannressurslovens bestemmelser ivaretar de allmenne interessene i vassdraget, og tiltakshaver er selv ansvarlig for eventuelle skader og ulemper for de private interessene i vassdraget som følger av tiltaket.
Vannforskriften
Vannforskriften gir rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Nye inngrep eller ny aktivitet som forringer tilstanden eller fører til at miljømålene ikke blir nådd, er i utgangspunktet ikke tillatt. Forskriftens § 12 omfatter unntaksbestemmelser.
Eksempler på annet relevant regelverk: