Veileder for søknad om konsesjon for elektrifisering av fiskeoppdrettsanlegg​

Hva er en konsesjon etter energiloven? 

En konsesjon er en tillatelse til å bygge, eie og drive et spesifikt elektrisk anlegg. En slik tillatelse er nødvendig for å kunne bygge og/eller drive et konsesjonspliktig anlegg. I konsesjonsbehandlingen vil NVE vurdere de tekniske, økonomiske og miljømessige sidene av de planlagte anleggene. 

Hvilke høyspente anlegg krever konsesjon etter energiloven?  

Å bygge, eie og drive høyspente nettanlegg krever alltid konsesjon. Et høyspent nettanlegg er et anlegg med spenning over 1000 V.  

I henhold til gjeldende praksis kan NVE gi konsesjon til andre selskaper enn områdekonsesjonæren (det lokale nettselskapet) for å bygge og drive kabler fra tilknytningspunkt mot områdekonsesjonær og ut til oppdrettsanleggene, samt til transformering ute på oppdrettsanlegget. Med unntak av ovennevnte kabler og eventuell skilletrafo ved tilknytningspunktet mot områdekonsesjonær, gir NVE som hovedregel ikke konsesjon til andre enn områdekonsesjonær for anlegg på land. 

Hvilke lavspente anlegg krever konsesjon etter energiloven? 

Lavspente nettanlegg er anlegg med spenning 1000 V og under. NVE krever ikke konsesjon for å eie, bygge og drive lavspente ledninger fra tilknytningspunkt og ut til en flytende installasjon (i saltvann), hvis kravene under er oppfylt. Hvis ikke alle kravene er oppfylt, må tiltakshaver søke NVE om konsesjon.   

• Områdekonsesjonær bygger seg frem til et hensiktsmessig sted i nærheten av sjøen, der grensesnittet mellom områdekonsesjonærens og kundens anlegg vil være.   
• Den lavspente ledningen ut til den flytende installasjonen eies, bygges og drives av kunden selv, for eksempel et oppdrettsselskap. Byggingen og driften av anlegget kan være satt ut til entreprenør på vegne av kunden.   

• Ledningen brukes bare til å forsyne de(n) flytende installasjonen(e) som tilhører kunden.   
• Eiendommen(e) som berøres av ledningen (fra grensesnitt mot nettselskapet og ut til marbakken) eies av kunden selv, eller kunden har ervervet seg rettigheter til å ha ledningen på eiendommen(e).   

Hvis disse kravene oppfylles, vil den lavspente ledningen falle inn under unntaket fra konsesjonsplikt i energilovforskriften § 3-1 fjerde ledd bokstav a.  

NVE praktiserer videre at lavspente fordelingsanlegg ute på oppdrettsanlegget ikke krever konsesjon etter energiloven dersom: 

• Anleggene på nedsiden av transformatoren eies og brukes av kunden selv. 
• Anleggene befinner seg utenfor grensen for privat eiendomsrett, dvs. utenfor marbakken. 

Hvilke endringer av et anlegg med konsesjon er konsesjonspliktig? 

Det er flere tiltak og endringer som er konsesjonspliktige etter energiloven, blant annet: 

• Nye elektriske anlegg, som for eksempel en ny transformator eller et ekstra kabelsett 

• Overdragelse av konsesjonsgitte anlegg til et annet selskap 
• Endringer i tekniske spesifikasjoner, for eksempel spenningsnivå eller transformatorytelse 
• Endringer i trasé, for eksempel dersom oppdrettsanlegget flyttes slik at kabeltraseen endres i betydelig grad 
• Fjerning/riving av konsesjonsgitte anlegg 

De ovennevnte eksemplene er kun et utvalg av de vanligste konsesjonspliktige tiltakene. Se vår generelle veileder for flere eksempler, og ta kontakt med NVE ved tvil.  

Områdekonsesjonær som mottar en henvendelse om tilknytning skal angi et hensiktsmessig tilknytningspunkt til sitt nett, og vederlagsfritt gi svar på om det vil være driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning til eksisterende nett, eller om det er nødvendig å oppgradere nettet før tilknytningen kan gjennomføres. Områdekonsesjonær som skal gi tilknytning har ansvar for å avklare nettsituasjonen med overliggende/tilgrensende nettselskap. 

Områdekonsesjonær har leveringsplikt, jf. energiloven § 3-3 og forskrift om nettregulering og energimarked § 3-1. Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) har fastsatt en praksis om at områdekonsesjonær ikke plikter å bygge og drive anlegg ut til flytende installasjoner.  Områdekonsesjonær kan velge å ta på seg denne oppgaven, men pålegges ikke å gjøre det.  

Områdekonsesjonær er pliktig å gi tilknytning i eller bygge seg frem til et hensiktsmessig sted i nærheten av sjøen. Dette punktet skal være det samfunnsmessig mest rasjonelle punktet å forsyne den flytende installasjonen fra. Ved tvil om områdekonsesjonærs leveringsplikt er oppfylt, vil NVE legge frem dette spørsmålet for Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME), som er ansvarlig for leveringsplikten. 

Områdekonsesjonær har i utgangspunktet plikt til å tilby forsyning på følgende spenningsnivåer: 230 V, 400 V, 690 V, 1000 V, 11 kV og 22 kV. Dette innebærer at hvis kunden har behov for forsyning på for eksempel 1000V, så skal områdekonsesjonær tilby forsyning på 1000V. 

Plan- og bygningsloven 

Elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon etter energiloven §3-1 er unntatt fra plan- og bygningsloven, jf. plan- og bygningsloven § 1-3 siste ledd. Dette betyr at det kan gis konsesjon til og bygges elektriske anlegg uavhengig av planstatus. Det innebærer også at det ikke skal lages reguleringsplan, søkes om dispensasjon for eller vedtas planbestemmelser for å etablere anleggene.  

Oreigningslova (ekspropriasjon) 

Ved bygging av energianlegg som krever konsesjon etter energiloven § 3-1, må tiltakshaver skaffe nødvendig grunn eller rettigheter for anleggene. Dette kan enten skje gjennom frivillige avtaler eller ekspropriasjon. NVE forventer at det gjøres forsøk på å komme frem til minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere før det søkes om ekspropriasjon. Dersom partene ikke klarer å komme til enighet om en minnelig avtale, kan det søkes om ekspropriasjon samtidig med søknad om konsesjon. 

Dersom det er behov for å sette i gang byggearbeidene før skjønn er avholdt, kan tiltakshaver søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25. Hvis det også søkes om forhåndstiltredelse etter oreigningslova§ 25, bør dette gjøres samtidig med ekspropriasjonssøknaden. 

Havne- og farvannsloven 

Tiltak som kan påvirke sikkerheten, ferdselen eller forsvars- og beredskapsinteresser i farvannet, kan ikke etableres uten tillatelse, jf. havne- og farvannsloven § 14. Kommunen er myndighet for tiltak som settes i verk i kommunens sjøområde. Kystverket er myndighet for søknader som påvirker øvrige områder, og der tiltak kan påvirke sikkerheten eller ferdselen i hovedled eller biled. 

Naturmangfoldloven 

Den som søker om konsesjon, må vurdere hvilke virkninger for naturmangfold som følger av tiltaket. Relevante områder som bør utredes er hvilke arter og naturtyper som berøres, konsekvenser for rødlistearter, ansvarsarter, prioriterte arter, utvalgte eller truede naturtyper, med mer.  

Søknaden må inneholde informasjon som gjør NVE i stand til å vurdere tiltaket opp mot prinsippene i naturmangfoldloven § 8-12 i konsesjonsbehandlingen. For den som søker om konsesjon innebærer dette at en i søknaden: 

• legger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til grunn for vurderingene av virkninger for naturmangfold.  
• opplyser om hvilken informasjon vurderingene for naturmangfold er gjort på grunnlag av (databaser, feltundersøkelser, forskningslitteratur, intervjuer etc.). 
• informerer om andre eksisterende og fremtidige tiltak som påvirker det samme økosystemet som det omsøkte tiltaket. 

Kulturminneloven 

I henhold til kulturminneloven § 9 plikter tiltakshaver å undersøke før anleggsstart om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. For kulturminner i sjø, er det de arkeologiske sjøfartsmuseene som er ansvarlig myndighet. De arkeologiske sjøfartsmuseene er gitt i forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven og er som følger:  

• Museum vest (tidligere Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum) 
• Museum Stavanger avdeling Stavanger maritime Museum 
• Norsk folkemuseum avdeling norsk maritimt museum  
• Tromsø museum, Universitetet i Tromsø 

• Vitenskapsmuseet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).  

Dersom tiltaket kan skade automatisk fredete kulturminner, må det søkes om dispensasjon fra aktuelt arkeologisk museum. Det samme gjelder dersom det viser seg at tiltaket kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne etter at arbeidet er satt i gang. 

Forurensingsloven 

Den som planlegger å elektrifisere fiskeoppdrettsanlegg har plikt til å unngå forurensing, jf. forurensingsloven § 7. 

Grøfting/nedspyling av kabler og plassering/legging av steinmasser på havbunnen er et søknadspliktig tiltak etter forurensingsloven dersom tiltakene gjøres i områder med sårbar bunnfauna. 

NVE forventer at søker har gjort gode forarbeider før søknad sendes til NVE. Forarbeidene nevnt under bør utføres før innsending av søknad om konsesjon. NVE presiserer at dette ikke er ment som en uttømmende liste, da det kan forekomme forhold som krever ytterligere informasjon. 

• Informert berørt kommune om tiltaket. 

• Det skal fremkomme om det er inngått avtale med berørt(e) grunneiere/rettighetshavere. 
• Avklare med områdekonsesjonær hvorvidt det er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning til eksisterende nett, eller om det må gjennomføres investeringer i nettet før tilknytningen kan gjennomføres.  
• Avklare hvilket eksisterende anlegg kabelen skal knyttes til, eventuelt hvilket punkt nær sjøen områdekonsesjonær skal bygge seg frem til. 
• Det skal fremkomme om behovet for tillatelse etter havne- og farvannsloven er avklart. 
• Det skal fremkomme om tiltakshaver har vært i kontakt med aktuelt regionalt maritimt museum vedrørende marine kulturminner. 
• Dersom oppdrettsanlegget enda ikke er etablert, ber vi om at søker opplyser om de har nødvendige tillatelse til å drive oppdrettsvirksomhet på den beskrevne lokaliteten.

NVE anbefaler at følgende oppsett brukes for søknader om forsyning til oppdrettsanlegg. 

• Kort sammendrag 
• Kort beskrivelse av søker  
  1. navn 
  2. adresse 
  3. organisasjonsnummer
  4. kontaktperson og kontaktinfo 
• Hva søkes det om konsesjon for?  
  1. henvisning til lovhjemmel, energiloven § 3-1   
  2. beskrivelse av tiltaket 
  3. tekniske spesifikasjoner og fysisk utforming på de elektriske anleggene, herunder lengde, spenning, ytelse og tverrsnitt.
  4. geografisk beliggenhet (kommune, fylke) 
  5. angivelse av planlagt grensesnitt mot områdekonsesjonær
  6. begrunnelse for geografisk plassering av grensesnitt mot områdekonsesjonær
  7. hvis ikke områdekonsesjonær bygger frem til nærmeste sted på land, skal det begrunnes hvorfor annet leveringspunkt er planlagt
  8. beskrivelse av hvordan kabel skal legges på land, i vann og ute på oppdrettsanlegget
  9. nettkapasitet, ev. behov for oppgraderinger av nettet
  10. beskrivelse av eventuelle alternative systemløsninger 
• Forarbeider 
  1. hvilke instanser søker har vært i kontakt med i forbindelse med planleggingen av prosjektet,  i hvilke forbindelse de har vært kontaktet og hva deres syn på prosjektet er.
• Beskrivelse av virkninger for miljø, naturressurser og samfunn
  1. Beskrivelse av planlagte areal- eller terrenginngrep på land og i vann
  2. Beskrivelse av virkninger av de planlagte anleggene, eksempelvis når det gjelder: 
     • naturmangfold
     • forurensing, klima og miljømessig sårbarhet
     • kulturminner
     • landskap (hvis synlige anlegg eller terrenginngrep)
     • sikkerhet, ferdsel eller forsvars- og beredskapsinteresser i farvann
     • sikkerhet og beredskap for de elektriske anleggene
     • fiskeriinteresser
     • eventuelle andre relevante virkninger 
       
       For krav til utredningene viser vi til relevante tema i kapitlet Virkninger for miljø og samfunn, i vår veileder for søknader om anleggskonsesjon.
• Vedlegg 
  1. Det må vedlegges minst et oversiktskart som viser hele det konsesjonssøkte anlegget. Kartene skal ha god bakgrunn, der aktuelle stedsnavn som det refereres til i teksten fremkommer på kartet. Det er også ønskelig med et mer detaljert kart som viser ilandføringen av anlegget og tilknytningspunkt mot områdekonsesjonær. 
  2. Legg ved relevante uttalelser fra nettselskap, offentlige instanser og avtaler med grunneiere med mer, herunder bekreftelse fra nettselskap på ledig nettkapasitet eller eventuelt behov for forsterkninger og tillatelse etter havne – og farvannsloven. 

Anbefalt kompetanse ved utarbeidelse av søknaden

NVE erfarer at mange søknader om elektrifisering av oppdrettsanlegg har mangelfulle beskrivelser av virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Dette forlenger saksbehandlingstiden, og NVE anbefaler at den som utarbeider søknaden har nødvendig kompetanse til å beskrive samfunnsvirkningene av de elektriske anleggene på en tilfredsstillende måte.

Krav til innsending av søknaden 

Søknaden med vedlegg kan sendes digitalt via Min Side. Søknaden skal være en egen pdf, og alle vedlegg skal legges ved som separate nummererte vedlegg i pdf-format. Vi ber om en søkbar pdf-fil, og ikke en scannet versjon av dokumentet. Eventuell signering av søknad sendes i eget oversendelsesbrev.

Skal jeg sende inn en samlet, eller flere separate søknader, dersom jeg ønsker å søke konsesjon for flere oppdrettsanlegg? 

NVE ønsker fortrinnsvis at den som søker om konsesjon sender inn en søknad per oppdrettsanlegg en ønsker å elektrifisere.  

Høring av søknader om elektrifisering av oppdrettsanlegg 

Søknader om konsesjon for elektrifisering av fiskeoppdrettsanlegg sendes som hovedregel på offentlig høring. Normalt settes en høringsfrist på minimum 3 uker. Eventuelle søknader om ekspropriasjon vil alltid bli sendt på høring. 

Berørt kommune, statsforvalter og fylkeskommune er alltid høringsparter. I tillegg er Kystverket, Fiskeridirektoratet, regionalt maritimt museum, lokale og regionale fiskelag, områdekonsesjonær samt berørte grunneiere og rettighetshavere relevante høringsparter. 

Kommuner og berørte statlige etater kan innenfor høringsfristen reise innsigelser mot konsesjonssøkte tiltak, jf. energiloven § 2-1 sjuende ledd. Ved innsigelser skal Energidepartementet behandle saken etter at NVE har fattet vedtak. 

Dersom høringen eller behandling av søknaden avdekker mangler ved utredningene, vil NVE kreve supplerende utredninger som eventuelt sendes på nye høringer. 

Saksbehandlingstid 

NVE mottar for tiden svært mange søknader om konsesjon. Det er derfor viktig at søknaden sendes inn i god tid før anlegget planlegges påbegynt. NVE vil normalt behandle søknader i den rekkefølgen de blir sendt inn. NVE anslår at normal saksbehandlingstid er 3-12 måneder avhengig av omfanget og kvaliteten på søknaden. NVEs vedtak kan også påklages til Energidepartementet, noe som vil forlenge saksbehandlingstiden. 

Kilder til informasjon 

Følgende kilder kan være spesielt relevante ved utforming av søknader om konsesjon for elektrifisering av fiskeoppdrettsanlegg: 

• Miljødirektoratets Naturbase. 
• Fiskeridirektoratets Yggdrasil. 
• Artsdatabanken. 
• Kystverkets Kystinfo.  

• NVE Atlas. 
• NVE Temakart.