Kartlegging av skredfare i bratt terreng

Døme på kva ordninga ikkje dekkar:

• Kartlegging av ustabile fjellparti eller oversiktskartlegging i form av aktsomhetskart.
• Kartlegging av områder uten bebyggelse eller nye utbyggingsområder. 
• Utrgreiing som blir dekka av forsikringsordningar for naturskadar eller erstatningar frå statens naturskadeordning.
• Planlegging og prosjektering av risikoreduserande- og sikringstiltak.  

• Det er ingen egenandel
• Utgifter ut over summen det er søkt om, samt administrasjon og oppfølging av utgreiinga, må kommunen koste sjølv.
• Om utgreiing og uavhengig kvalitetssikring kostar mindre enn søkesummen vil det bli utbetalt tilskot tilsvarande reelle dokumenterte kostnadar.
• Tilskotet blir utbetalt etter at skredfareutgreiinga er fullført og NVE har mottatt dokumentasjon og rekneskap for medgåtte kostnadar, samt skredfarerapport og GIS-leveranse. Tilskotet kan og utbetalast undervegs basert på utbetalingsanmodning med oversikt over medgåtte kostnadar.
• NVE kan ikkje gi tilskot til utgifter til meirverdiavgift som blir refundert mottakeren etter merverdiavgiftsloven.

• Utredningen skal gjennomføres i henhold til NVE Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng, og skal utføres og kvalitetssikres av fagkyndige med kompetanse som samsvarar med krava i rettleiaren. NVE anbefalar å stille ytterligere krav om erfaring med å kartlegge skredfare for større sammenhengende områder, sidan dette kan vere mer komplekst enn kartlegging/utgreiing for byggesaker/reguleringsplanar. Dette bør dokumenterast gjennom referanseprosjekt for tilbudt personell. Eksempel på større kartleggingsprosjekt kan sjåast her: NVE Faresoner for skred i bratt terreng
• I tillegg til samla faresoner for 1/100, 1/1000 og 1/5000, skal det produserast faresoner pr. skredtype. Dette gjer produktet meir nyttig i dimensjonering av sikringstiltak og i beredskapssituasjonar.
• Utgreiinga skal sendast til uavhengig kvalitetssikring i henhold til rettleiaren. NVE anbefaler også her at det brukes firma med erfaring fra større skredfarekartleggingsprosjekt.
• Kartleggingen skal gi grunnlag for å kunne konkludere om det er skredfare for bebyggelse og verdier.
• Rapport og digital GIS-leveranse skal oversendes til NVE for publisering.
• Eventuelle historiske skredhendingar avdekka gjennom prosjektet skal registrerast i den nasjonale skreddatabasen av utførande konsulent, for eksempel på skredregistrering.no.
• Kommunen tar på seg oppgavene med anbudsinnhenting, avtalar med og oppfølging av konsulentar og regnskapsføring.
• Det er ikkje stilt krav om høyring av rapport og faresoner, men dette er anbefalt for å samle innspel frå berørte grunneigarar før rapporten er ferdigstilt. 
• NVE kan stille nærmare krav om rapportering og utbetaling i vedtaket om tilskudd.

• Kommunen sender inn søknad innen 1. juli. Kva søknaden må innehalde er lista opp under Før du søker.
• Det skal sendast ein søknad per kommune.
• NVE kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendig for å behandle søknaden.
• Kommunen kan forvente å få svar på søknaden etter at NVE har fått si årlege budsjettramme, typisk i slutten av januar året etter søknadsfristen, og alltid i løpet av 1. kvartal.

• Kommunen tar på seg det fulle ansvaret med gjennomføring av utgreiinga
• Endringar i prosjektet undervegs skal NVE orienterast om.
• Om ikkje utgreiinga er satt igang innen utløpet av det året tilskotet er gitt, fell retten til tilskot vekk utan vidare.

• Om skredfareutgreiinga ikkje er fullført innen to år fra utgangen av det året tilskuddet er gitt, fell retten til tilskot vekk.
• Tilskotmottakaren skal sende dokumentasjon til NVE når utgreiinga er ferdig. Denne skal dokumentere at utgreiinga er gjennomført i henhold til vilkår gitt i vedtak om tilskot og innehalde ei eiga vurdering av utgreiinga.
• Tilskotet blir utbetalt på grunnlag av tilsendt dokumentasjon og rekneskap over medgåtte kostnader etter at utgreiinga er fullført. Tilskotet kan også utbetalast fortløpende på grunnlag av utbetalingsanmodning med oversikt over medgåtte kostnader.
• I tillegg til dette skal skredfareutgreiingsrapport og GIS-leveranse oversendast NVE.
• NVE kan stille ytterlegare krav om rapportering og utbetaling i vedtaket om tilskot.

• Utgreiing av fare for områder med potensielt store konsekvenser blir prioritert. Det blir lagt vekt på fare for tap av menneskeliv.
• Søknadar som har høg samfunnsmessig nytteverdi i forhold til kostnadar skal prioriterast. Nytte blir vurdert ut frå antall bygg som står i potensielt skredfarlig område. Tett busetnad som potensielt er utsatt for skredfare basert på aktsomhetskart og tidligere skredaktivitet vil bli prioritert.
• Fritidsbustader (hytter) vil bli vekta lågt.
• Områder der det tidlegare er utarbeida faresoner vil ikkje bli høgt prioritert.
• Søknadane prioriterast innenfor ramma av årlige budsjettildelingar til NVE.
• Ved avslag på søknad står kommunen fritt til å søke igjen året etter. 

Søknaden må innehalde ei skildring av utgreiingsbehovet for området. Tidlegare skredhendingar og andre risikofaktorar skal nemnast i teksten. 

Kommunen skal oppgi kor mange personar som bur i området og antall bygg som potensielt kan stå utsett til i forskjellige kategoriar. Aktsemdkart kan nyttast til å avgrense områda. 

Det skal leggast ved ein framdriftsplan for arbeidet

Totalbudsjett for skredfareutgreiing og uavhengig kvalitetssikring skal fyllast ut i søknadsskjema. Kommunen er anbefalt å hente inn estimat frå uførande konsulentar for å sikre at søkesummen er mest mogeleg realistisk. Søkesummen er øvre ramme for kva kommunen kan tildelast. 

- Tidlegare skredfarerapportar i og rundt kartleggingsområdet skal leggast ved.

- Skildring, bilder og rapportar som dokumenterar sikringstiltak innanfor kartleggingsområdet.

- Områdeavgrensing (kartleggingsområdet) i både SOSI-/Shape-format og som pdf.

Eksempel på områdeavgrensing (blått) basert på aktsemdskart og eksisterande busetnad. Lengde på fjellside er også indikert.