Oppdaterte kostnadstall for ny kraftproduksjon
NVE har oppdatert estimatene på energikostnad for ny kraftproduksjon (LCOE) som kan brukes til å sammenligne ulike typer kraftproduksjon. Et nytt og bedre datagrunnlag for termiske kraftverk og havvind gjenspeiler et mer realistisk kostnadsnivå. Dette er noe av grunnen til at kostnadene øker sammenliknet med tidligere estimater.
- Når vi sammenligner ulike teknologier, ser vi at vindkraft på land og regulerbar vannkraft har lavest kostnad for å bygge ut. Slik har det også vært tidligere, selv om kostnadene har økt for nesten alle teknologiene, sier Ann Myhrer Østenby, seksjonssjef i NVE.
Med NVEs forventning til utviklingen i kraftpris fra Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023 vil flere av teknologiene, som solkraft på hustak, havvind og termisk kraftproduksjon (kull-, gass- og kjernekraft), ikke være lønnsomme med den oppnådde prisen kraftverkene får for produksjonen sin.
Estimatene av energikostnader er beregnet med en diskonteringsrente på 6 prosent. NVE holder denne faktoren lik for alle produksjonsteknologier for å kunne sammenligne prosjekter, både over tid og på tvers av teknologier. Diskonteringsrenten reflekterer risikoen knyttet til fremtidig inntekter og påvirker energikostnaden i stor grad. Avkastningskravet som en utbygger benytter, vil blant annet variere ut fra hvor moden teknologien er og hvor mye risiko de ønsker å ta. NVEs anslag må derfor ikke anses som en fasit for de faktiske kostnadene en utbygger vil ha for å bygge ut ny kraftproduksjon.
- De som brukeren LCOE-estimatene må også inkludere andre vurderinger for å få et overordnet anslag av kostnadene og fordelene ved ulike energikilder, sier Østenby.
Datagrunnlaget for termiske kraftverk og havvind er fornyet
Det nye datagrunnlaget for termisk kraftproduksjon (kull-, gass- og kjernekraft) er hentet fra BloombergNEF som har oversikt over kostnader fra blant annet USA, Vest-Europa og i Asia. NVE har ikke brukt denne kilden før, og dette fører til at endringen i tallene er større enn NVE har publisert tidligere. Det gamle datagrunnlaget er fra 2014 og kun blitt indeksjustert i etterkant.
NVE har valgt å se på land som har like forhold som Norge når det gjelder geopolitikk og arbeidsforhold. Spesielt for kjernekraftverk har investeringskostnaden steget betydelig de siste årene. Dette skyldes blant annet flere kostnadsoverskridelser og forsinkelser som følge av manglende utbyggingserfaring, bygging med et nytt og delvis uferdig reaktordesign.
NVEs kostnadsestimat for havvind er forskjellig fra andres fordi vi bruker andre forutsetninger
Energikostnaden for flytende havvind er beregnet ut fra et nytt kostnadsgrunnlag basert på den strategiske konsekvensutredning av havvind i Norge. Her er kostnadene beregnet for referanseprosjekter av en viss størrelse med gitte forutsetninger for teknologi. Det er stor forskjell på et referanseprosjekt og en konkret utbygging. NVE tar ikke høyde for skatter og avgifter slik man må gjøre i en konkret utbygging. Det er også en betydelig forskjell i modenheten mellom bunnfast havvind og flytende havvind. Kostnadene er spesielt usikre for flytende havvind da teknologien er i en tidlig utviklingsfase. Det største flytende havvindprosjektet som er bygget til nå er Hywind Tampen på 88 MW. Det er derfor usikkerhet knyttet til utbygging og kostnader for større prosjekter enn dette. Risikoen er derfor stor, og i mange estimater reflekteres det ved et høyere avkastningskrav enn vi har lagt til grunn.
- Vi har lagt til grunn andre forutsetninger enn det som har kommet frem fra auksjonsrunder fra andre land. Blant annet er diskonteringsrente på 6 prosent satt for å kunne sammenligne på tvers av teknologier. Denne er lav basert på risikoen som kommer med nye umodne teknologier. Vi har et samfunnsmessig perspektiv som gjør at skatter og avgifter ikke inngår slik det gjør for bedrifter. Kostnadsanslagene våre kan derfor avvike fra andres siden de er basert på ulike forutsetninger, sier Østenby.
