Publisert 10.09.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Djupsjøen

Dammene ved Djupsjøen, Stikkilen og Hittersjøen er alle lave, laftede tømmerkonstruksjoner fylt med stein, og med flomløp over hele damkronen. Damkronen er bred, og to av dammene har utstikkende laftekister nedstrøms, for å sikre dammenes stabilitet. Hitterelva har sitt utspring sør for Aursunden og renner via flere innsjøer, bl.a. Djupsjøen, Stikkilen og Hittersjøen, før den renner gjennom Røros sentrum og videre ut i Glomma.

Djupsjødammen — Foto: Helena Nynäs, NVE

Vassdraget ble regulert med dammer i perioden 1670-1890 for å sikre jevn vannføring til smeltehyttene ved Røros Kobberverk. Kobberverket sto for reguleringen, og vannet ble brukt til drift av bl.a. hammer og blåsebelger i smeltehytta. Det ble også etter hvert viktig å opprettholde vannstanden i vassdraget for å hindre spredning av tungmetaller fra gruvevirksomheten ved Storwartz Gruver, som ligger i samme nedslagsfelt og har avrenning til Hitterelva. Dammene ble restaurert på 1990-tallet.

Røros ble innskrevet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv i 1980. I 2010 ble verdensarvområdet utvidet til ”Røros Bergstad og Circumferensen”. Circumferensen er det omlandet der en innehaver av bergverksprivilegier hadde enerett til å skjerpe malm samt kreve tømmer og trekull levert av bøndene til en ”billig” pris. Circumferensen skal i dag fungere som buffersone for kulturmiljøet. Dammene ligger i dette omlandet, og inngår i verdensarvområdet.

Relatert informasjon

Kart

Damtype: Tre

Formål: Kobberverksdrift

Byggeår: 1800-tallet/1991

Oppd.m.volum: 3,60 mill.m3

Meter over havet: 705

Elv: Hitteråa

Vassdrag: Glommavassdraget

Eier: Røros kommune

Vurdering og kilder

De tre dammene langs Hitterelva bidrar i fortellingen om sammenhengende gruvedrift i over 300 år. Utformingen og materialet er særpreget, og meget få av denne typen er vedlikeholdt i Norge. Dammene ligger i et av Norges mest verdsatte kulturmiljøer med internasjonal vernestatus, og bidrar til å opprettholde et unikt kulturlandskap. Dammene i Hitterelva er viktige minner fra Bergstadens bruk av vassdraget som ressurs. Elva var en av de sentrale forutsetningene for lokaliseringen av kobberverket, og vassdragene var sentrale for å drive innretninger i de mange gruvene i Rørosområdet. Hitterelva er et vernet vassdrag i Verneplan IV 1993.

Kilder:

  • Daugstad, Karoline m.fl. (1999): Bergverksbyens omland. Om ressursbruk, vern, kultur og natur i Rørosområdet. NIKU Temahefte 29
  • NOU 1991: Verneplan for vassdrag IV, 12B Hitterelva
  • NVE 1992: Dam Djupsjøen, Dam Stikkilen – sluttrapport, NVE – Vassdragstilsynet
  • www.verdensarvenroros.no
  • www.circumferensen.no