Publisert 15.10.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Gorningen

Dammen ligger i sydenden av innsjøen Gorningen i Siljanvassdraget i Telemark. Vassdraget har vært brukt i forbindelse med skogsdrift i mange århundrer.

Foto: Stig Storheil, NVE, 06.07.2017

På 1700- og 1800-tallet var dette den største og viktigste dammen i forbindelse med tømmerfløtningen til Farriseidet og sagbrukene i distriktet. Dammen var også sentral for Moholt Jernverk som var i drift 1731-1867. Lokalhistoriske kilder forteller at det ble anlagt en stor tømmerkistedam ved Gorningen i 1737. Denne ble tatt av stor flom i 1749. Den eksisterende dammen ble anlagt av selskapet Treschow-Fritzøe som reguleringsdam til kraftverket Kiste i 1916-18. Dammen er en massiv betongdam med huggen bruddstein.

På sitt høyeste er den ni meter, og den er 204 meter lang. Dammen har fire nåleløp, bjelkestengsel og et tømmerløp. I nærområdet ligger en damstue, et båthus samt skådammer og en tømmerrenne nedstrøms dammen. Dagens tømmerrenne ble bygd i 1953, og siste tømmerstokken gikk her i 1969. Dammen ble oppgradert i 1991. Tømmerløpet i dammen er stengt og renna er i forfall. Damstua og båthuset ved Gorningen ble restaurert av Siljan historielag i 2002-2008, og husene er i bruk av lokale lag og foreninger. Det er kjørevei over dammen med rekkverk på begge sider. Området er rikt på både arkeologiske og teknisk-industrielle kulturminner, og er et mye benyttet friluftsområde. Cirka en kilometer nedenfor dammen ligger Kistebrua, en steinhvelvbru fra 1915, og kraftstasjonen Kiste fra samme tidsrom. Siljanvassdraget er et vernet vassdrag siden 1973.

Relatert informasjon

Kart

Damtype: Betong

Formål: Kraftproduksjon

Byggeår: 1700-tallet/1918

Oppd.m.volum: 16,70 mill.m3

HRV/LRV: 74,90/65,90

Damtopphøyde: 75,93

Elv: Siljanvassdraget

Vassdrag: Siljanvassdraget

Eier: Skagerak Kraft AS

Vurdering og kilder

Gorningen er en god representant for solide dammer fra tidlig 1900, opprinnelig brukt til fløtning og senere til kraftproduksjon. Dammen er intakt og i god stand. Den inngår som del av et høyt verdsatt landskap og kulturmiljø, hyppig brukt til ulike lokale arrangementer. Området har en sammensatt og bred historie, og er lett tilgjengelig. Innsatsen for å ta vare på, formidle og bruke stedet er stor. Området er rikt på kulturminner relatert til vassdragsbruk.

Kilder:

  • Bakken, Asbjørn (1969): Siljan bygdehistorie
  • Solem, Arne (red.) (1954): Norske kraftverker bind I. Utgiver: Teknisk Ukeblad