Grottevatn
Dammen ligger ved utløpet av Nedre Grottetjønn på 1050 meters høyde nordvest for Rjukan. Den fungerer som reguleringsmagasin til kraftverket Mår. Dette ble påbegynt i regi av tyskerne i 1941, men sto ikke ferdig før i 1948.
Mår ligger nede ved Moflåt, fem kilometer sørøst for Rjukan. Fra Grottetjønn går det tunnel med to rør ned til kraftstasjonen, som er bygd inn i fjell. Dam Grottevatn er en kombinasjon av massiv betongdam, to buedam- og to platedamkonstruksjoner. Den totale lengden er 272 meter og største høyde er 14 meter. Rett nord for Grottevatn ligger Kalhovd og Mårvatn. Der ble det bygget dammer allerede i 1918, men den gang i Kanalvesenets regi og med formål flomsenking.
Kanaldirektør Sætren la i 1890-årene frem en plan for regulering av Skiensvassdraget for å dempe flommer, der han mente det var gunstig å regulere Mårvatn og Kalhovd. Reguleringen skulle også øke vannføringen for brukene nedenfor Tinnsjø og avhjelpe vanskeligheter med driften av Telemarkskanalen. Staten hadde fallrettighetene, og en regulering ble ansett gunstig også med tanke på fremtidig kraftutbygging. Det gikk imidlertid 35 år før selve kraftpotensialet ble utnyttet i Mår kraftverk med dam Grottevatn. I dag inngår hele tolv dammer i det som nå kalles Mår-Gjøystutbyggingen, og alle er knyttet til kraftproduksjon. Mår kraftverk er et besøkskraftverk. Kraftverket er kjent for å ha en av verdens lengste innendørs tretrapper med 3875 trinn. De er plassert ved siden av rørene i sjakten fra fordelingsbassenget til kraftstasjonen. Vest for Grottevatn ligger Møsvatn Austfjell landskapsvernområde.
Relatert informasjon
Damtype: Betong
Formål: Kraftproduksjon
Byggeår: 1940-tallet
Oppd.m.volum: 3,30 mill.m3
HRV/LRV: 1064/1058,50
Damtopphøyde: 1065,30
Elv: Gøyst
Vassdrag: Skiensvassdraget
Eier: Øst-Telemarkens Brukseierforening
Vurdering og kilder
Dammen er en relativt tidlig betongdam med kombinert bue og plateform. Den inngår i et kraftverk som representerer 1940-tallets utbygginger. Mår kraftverk, sammen med andre eldre anlegg i Rjukan-området, forteller viktig norsk vannkraft-, industri- og krigshistorie. Dammen ligger i et område som har spesiell historie knyttet til konsesjoner og omstendigheter omkring vannfallenes verdi tidlig på 1900-tallet.
Kilder:
- Hallesby, J. (1956): Øst-Telemarkens Brukseierforening gjennom 50 år 1903-1953, Fabritius & Sønner, Oslo
- Solem, A. (red) (1954): Norske Kraftverker bind I. Teknisk Ukeblads Forlag