Haugsjå
Dammen ligger i Nidelva nord for Arendal. Den er en 18 meter høy og 160 meter lang massivdam i jordfuktig stampebetong fra 1913, og kledd med naturstein. Det er 19 luker i dammen; en bunnluke, fire reguleringsluker og 14 flomluker.
Dammen gir et mektig inntrykk fra nedsiden. Formen domineres av damkroppens 11 seksjoner og av flomløpets form som en hoppbakke. Dammen hører til kraftverket Bøylefoss fra 1913. Det er en av de eldste, og i forhold til produksjon den største, kraftstasjonen i Arendalsvassdraget. Bøylefoss er et av landets tidligste store elvekraftverk. Anlegget er tilknyttet historien om gründerne Ragnvald Blakstad og Sam Eyde, samt industrietableringen av Eydehavn i Arendal kommune. Som et bakgrunnsteppe til etableringen av industrien sto Sam Eydes ønske om å gjenskape og omforme jernverksindustrien i Arendalsdistriktet. Eydes prosjekter er kjent for å være helhetlig gjennomført, detaljert planlagt, og med stort fokus på arkitektur og utforming.
Det er ukjent om arkitekt er brukt i utformingen av dam Haugsjå, men stasjonen er tegnet av Thorvald Astrup. Jernbane fra Arendal til Nelaug nordover, kalt Treungenbanen, ble ferdig i 1910. Ved dammen ligger Haugsjå jernbanestasjon, og herfra gikk det et sidespor helt frem til kraftstasjonen. Denne transportløsningen hadde stor betydning under byggeperioden. Dammen ligger to kilometer ovenfor kraftstasjonen. Til elvekraftverk å være er avstanden på to kilometer mellom dam og kraftstasjon lang. Fra dammen er det sprengt to tunneler som går ned til fordelingsbassenger. Derfra går fire rør ned til kraftstasjonen.
Relatert informasjon
Damtype: Betong
Formål: Kraftproduksjon
Byggeår: 1913
Oppd.m.volum: 3,60 mill.m3
HRV: 120,30
Damtopphøyde: 160
Elv: Nidelva
Vassdrag: Arendalsvassdraget
Eier: Arendals Fossekompani ASA
Vurdering og kilder
Dammen representerer tidlig storstilt dambygging og er en viktig del av det kraftverkhistoriske miljøet Bøylefoss. Den inngår også i historien om en av de største industribyggerne i norsk historie, Sam Eyde. Kraftverket ble i 2006 utpekt som et bevaringsverdig kulturminne i prosjekt ”Kulturminner i norsk kraftproduksjon”, et samarbeidsprosjekt mellom NVE, Riksantikvaren og kraftbransjen. Ved de fleste andre elvekraftverk er dam og kraftstasjon mer konsentrert, men dam Haugsjå ligger to kilometer fra kraftstasjonen i ’ensom majestet’. Blant eldre dammer av typen massiv betongdam med forblending i stein og med så tallrike luker og seksjoner er dam Haugsjå unik. Disse forholdene gir samlet sett dammen stor verdi som teknisk-industrielt kulturminne.
Kilder:
- Dannevig, Birger (1960): Arendals Fossekompani. Arendal
- Solem, Arne (red.) (1954): Norske kraftverker I. Teknisk Ukeblads Forlag
- Stensby, Kjell Erik & Moe, Margrethe (2006): Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat, rapport nr 2/2006.
