Kjeldal
Dammen ligger ved siden av Kjeldal sluse i Bandak-Norsjøkanalen i Nome, og er del av Telemarkskanalens andre byggetrinn (1887-1891). En reguleringsdam sto her klar i 1891 samtidig med kanalarbeidene for å holde vannstanden konstant.
Arbeidet med Bandak-Norsjø-kanalen ble styrt av ingeniør Gunnar Sætren, som i perioden 1891-1907 var direktør for Kanalvesenet, senere Vassdragsvesenet (i dag NVE). Opprinnelig var det en dam av stålbukker med nålestengsel. Nålene var fire-fem meter lange trebjelker som sto tett i tett i hele dammens lengde. Manøvreringen av dammen var et hardt og risikofylt arbeid, og av den grunn er slike anordninger ikke tillatt lenger. I 1988 ble dammen, i likhet med samme type dam ved Lunde sluse, erstattet med en luftfylt gummimembran montert på et betongfundament. Teknikken med regulerbar gummimembran stammer fra Japan. NVE ved Vassdragsdirektoratet var byggherre. Dammen er 98 meter lang og høyden på gummimembranen er to meter i oppblåst tilstand. Et lukehus for å styre gummimembranen er anlagt sør for dammen ved selve slusen. Gummidammene ved Kjeldal og Lunde er blant Europas første i sitt slag. Det gamle nålehuset der trebjelkene ble oppbevart står fortsatt på nordsiden av kanalen.
Relatert informasjon
Damtype: Betong
Formål: Kanaldrift
Byggeår: 1891/1989
Oppd.m.volum: 0,54 mill.m3
HRV: 63,43
Damtopphøyde: 66,61
Elv: Skiensvassdraget
Vassdrag: Skiensvassdraget
Eier: Telemarkskanalen
Vurdering og kilder
Dammen ved Kjeldal er et av de første steder man prøvde ut teknologien med gummimembran, og fortjener derfor betegnelsen pionerarbeid. Dammen er både i funksjon, utforming og tekniske konstruksjon sjelden i Norge. Den bidrar til å opprettholde et levende vassdragshistorisk miljø ved Telemarkskanalen. Kanalen er av Riksantikvaren i 1994 erklært som et verneobjekt av nasjonal interesse. Kanalen og landskapet skal ivaretas og videreutvikles siden 2011 videre i ’Regionalpark Telemarkskanalen’, et samarbeid mellom de seks kanalkommuner, fylkeskommunen og kanalselskapet. Arbeidet skjer i tråd med Den europeiske landskapskonvensjonen.
Kilder:
- NVE (1989): Ombygging av Lunde og Kjeldal dammer i Telemarkskanalen
- Riksantikvaren (1994) Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner
- Telemarkskanalen (2005): Estetisk veileder for Telemarkskanalen
