Publisert 10.09.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Skomakerdiket

Ved Skomakerdiket, 500 m østover fra Fløibanens topp i Byfjellene i Bergen, Bergenhus bydel, er det anlagt en demning, som har forbindelse med skomakernes drift av en barkemølle på Kalfaret allerede på 1600-tallet. Det er rimelig å anta at dagens demning har rester av den opprinnelige konstruksjonen i seg. Selve barkemøllen er for lengst borte. Den sto på tomten der Hansa Bryggeri ble etablert i 1891.

Skomakerdiket en desemberdag i 2010 — Foto: Helena Nynäs, NVE

Dam Skomakerdiket er en av flere dammer som ble anlagt for å skaffe vann til møllene. Demninger og mølledrift omtales i tidlige skrifter mange steder, bl.a. i rettssaker fra 1700-tallet som gjelder retten til å bygge demninger og benytte elveløp i fjellene. I en barkemølle ble bjørkeved knust og malt til mel, og melet brukte skomakere når de garvet skinn. Hansa Bryggeri har, ifølge Dag Sletten (2004), trolig brukt vannet fra Skomakerdiket i hvert fall siden 1849, og de har rustet opp demningen flere ganger. Dam Skomakerdiket er en 40 meter lang og to meter høy dobbel steinmur med fylling av stampet torv, jord og grus. I dag er Skomakerdiket en populær rasteplass i Byfjellene. I dagens Møllendalsbakken, Årstad bydel, står fortsatt rester etter skomakerdrift i form av en restaurert barkemøllebygning, hvorav de eldste deler er fra 1614. Denne barkemøllen brukte vannkraft fra Svartediket (se objekt 29 Svartediket), en demning som også har lang historie.

Relatert informasjon

Kart

Damtype: Mur

Formål: Barkemølledrift

Byggeår: 1643

Meter over havet: 320

Elv: Kystfelt

Vassdrag: Kystfelt

Eier: Bergen kommune

Vurdering og kilder

Dam Skomakerdiket representerer en av de eldste kjente damtypene som har vært i bruk til variert småskalaindustri. Dammen ser ut å være godt vedlikeholdt, og området er lett tilgjengelig og godt tilrettelagt for mange besøkende. Dammens historie, spesielt det opprinnelige formålet og sammenhengen med laugsvesenet i middelalderen, gjør den til et meget interessant kulturminne i nasjonalt perspektiv. Området omfattes av forvaltningsplan for Byfjellene og bruksplan for Fløyenområdet (2003), og i kommuneplanen har området status som natur- og friluftsområde.

Kilder: