Tinfos

Betongkonstruksjonen og kraftstasjonen bærer begge preg av rå funksjonalisme fra 1950-tallet. Dammen har flomavledning som består av fire segmentluker. Disse dominerer dammens uttrykk på luftsiden. Dammen er 11 meter på sitt høyeste og betongdelen er 100 meter lang. Medregnet steinfyllinger er dammens totale lengde 230 meter.

Rett nedenfor dagens dam på vestre siden ligger stasjonsbygningen gamle Tinfos I fra 1901. Denne ble tatt ut av drift i 1955, og fungerer i dag som verksted. Her ligger også rester etter Myrens dam, en steinmurt dam fra 1900, som var inntaksdam til gamle Tinfos I. Kraftanlegget nye Tinfos I erstattet begge disse i 1955. Enda litt lenger ned på østre side av elva ligger kraftstasjonen Tinfos II fra 1911. Kapasiteten til de eldre kraftanleggene ble raskt for liten, og anleggene på Tinfos illustrerer den raske vannkraftteknologiske utviklingen som skjøt fart tidlig på 1900-tallet. Anleggene ved Tinfos bidrar alle i historien om Norsk Hydro og om industri i Telemark. Fra gammelt av var tømmer en viktig ressurs og fløtning av tømmer langs elva ble sterkt forbedret i 1959, da to tømmerrenner ble satt sammen til et sammenhengende system. Den totale lengden, inklusive tunneler og bruer, er 4193 meter. Tømmerrenna ligger på østsiden av dam Tinfos I og er ikke lenger i bruk. På denne side ligger også Holtakanalen, som er en 900 meter lang tilløpskanal til Tinfos II.