I denne delen presenteres et utvalg av 95 dammer som illustrerer mangfoldet av damtyper i Norge. Alle hovedtyper – tre-, mur-, betong- og fyllingsdammer – er representert. Utvalget inneholder både sjeldne, spesielle og vanlige dammer. Vi har etterstrebet å gi et så mangfoldig bilde av dammers bruksområder som mulig. Det har vært et mål å oppnå en geografisk spredning innenfor utvalget. Et kronologisk snitt har kun delvis vært mulig å oppnå på grunn av hyppig usikkerhet med hensyn til alder. Vi har brukt flere innfallsporter i et meget stort materiale, og utvalgets sammensetning derfor, som tilsiktet, sterk variasjon.
Vi vil igjen understreke at utvalget ikke må oppfattes dit hen at det kun er disse 95 dammene som er interessante som kulturminner og verdt å ta vare på.
-
Langjordsæterdammen
Dammen ligger i sydenden av Sætertjønna, et myrtjern nord for gården Langjorda som ligger inntil E6 ca en mil syd for Mosjøen. På slutten av 1800-tallet reiste leilendingen Hans Langjord til Amerika for å tjene penger nok til å kjøpe opp gården. Han kom tilbake like etter år 1900, da alt var betalt, og hadde med seg et fotografiapparat. I disse trakter var et slikt apparat meget sjeldent, og grunnen til at bl.a. seteren med dammen er fotodokumentert på tidlig 1900-tall.
-
Millavassdammen
Dammen ligger i Lindsetmo statsskog ca 10 km fra Trones. Den ligger i enden av Millavatnet i Ausvassåa, en sideelv til Lindseta som renner ut i Namsen. Dammen antas anlagt omkring 1900, da tømmerfløtningen foregikk i mange av elvene i dette skogrike området. Den var i bruk helt til 1968, da fløtningen opphørte. Inntil 1850-tallet var ikke større skogdrift, inklusive tømmerfløtning, vanlig i dette distriktet.
-
Nedre Fiskumfoss
Dammen hører til elvekraftverket Nedre Fiskumfoss, et anlegg som kom i drift 1946. Det ligger i Namsenvassdraget i Namdalen, 12 kilometer nord for Grong sentrum. Det er lett synlig fra E6 som her går langs vassdraget. Kraftverket utnytter fallet i Fiskumfossen, og er det største av fire elvekraftverk i Namsen.
-
Kobberdammen
Kobberdammen er en murdam med sentral torvtetning, og har i sin nåværende form stått siden 1908. Dammen er 70 meter lang og fem meter høy. Den ligger i øvre del av Ilavassdraget, Bymarka, vest for Midtbyen Trondheim.
-
Vessingsjø
Dammen ligger ved Vessingsjø rett øst for tettstedet Ås i Tydal kommune, som grenser til Sverige. Dammen ble bygget i 1959 og har skapt det kunstige magasinet Vessingsjøen.
-
Nerskogen
Dammen er en stor steinfyllingsdam fra 1982 som demmer opp Granasjøen, og hører til Grana kraftverk. Anlegget ligger ved Orklavassdraget vest for Berkåk i Sør-Trøndelag. Orklavassdraget var inntil 1981 ikke regulert. De i alt fem kraftanleggene her ble bygget i perioden 1978-1985. Grana kraftverk var det første av de fem som ble satt i drift.
-
Djupsjøen
Dammene ved Djupsjøen, Stikkilen og Hittersjøen er alle lave, laftede tømmerkonstruksjoner fylt med stein, og med flomløp over hele damkronen. Damkronen er bred, og to av dammene har utstikkende laftekister nedstrøms, for å sikre dammenes stabilitet. Hitterelva har sitt utspring sør for Aursunden og renner via flere innsjøer, bl.a. Djupsjøen, Stikkilen og Hittersjøen, før den renner gjennom Røros sentrum og videre ut i Glomma.
-
Aursjødammen
Dammen etablerer det største magasinet for Aura kraftverk, og sto ferdig i 1956. Dammen ligger på 850 meters høyde i fjellområdene mellom Lesja og Sunndalsøra. Før regulering var det her tre innsjøer; Gautsjøen, Grynningen og Aursjøen. Under 2. verdenskrig startet den tyske okkupasjonsmakten arbeidene med vannkraft- og aluminiumsverket i Sunndal. Utbyggingen av Aura, eller rettere sagt videreføringen av arbeidet, ble vedtatt i Stortinget 1947 først og fremst for å forsyne Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag med strøm.
-
Zakariasvatn
Dammen regulerer magasinet Zakariasvatn som er del av kraftstasjonen Tafjord 4 fra 1968. Området preges av høye fjell, trange daler, mange fjellvann og fjordbunnen i Tafjord. Siden 1923 er åtte kraftstasjoner blitt etablert i nedslagsfeltet i Tafjordfjellene. Dammen ved Zakariasvatn tilhører den fjerde av de åtte.
-
Gravdalen
Dammen ligger i øverste del av Utlavassdraget på 1200 meters høyde rett sør for Smørstadbreen i Vest-Jotunheimen. Dammen, en enkeltbuet betongdam, ble anlagt i 1961 for å føre over vann i tunnel fra elva Storutla til Tyinmagasinet. Dammen fungerer i tillegg som flomdempingsmagasin, og for oppsamling av breslam, i sommer- og høstsesongen.
-
Botnastølsvatn
Dammen ligger ved utløpet av Botnastølsvatn, en innsjø i Norddalen, som er et fjellområde vest for tettstedet Stongfjorden. Fra Norddalen ned til Stongfjorden er det tre større sjøer som alle suksessivt er blitt regulert i forbindelse med kraftintensiv industri
-
Feiosdalsvatn
Dammen er anlagt i sydenden av Feiosdalsvatnet, som ligger på høyfjellet 1100 m.o.h. på vestsiden av Fresvikbreen. Stedet kan nåes til fots på sti. Feiosdalsvatnet grenser i øst tett inntil Nærøyfjorden Landskapsvernområde, et område som fra 2007 er innskrevet på UNESCOs liste over verdensarvsteder; ”West Norwegian Fjords – Geirangerfjord and Nærøyfjord”.
-
Skomakerdiket
Ved Skomakerdiket, 500 m østover fra Fløibanens topp i Byfjellene i Bergen, Bergenhus bydel, er det anlagt en demning, som har forbindelse med skomakernes drift av en barkemølle på Kalfaret allerede på 1600-tallet. Det er rimelig å anta at dagens demning har rester av den opprinnelige konstruksjonen i seg. Selve barkemøllen er for lengst borte. Den sto på tomten der Hansa Bryggeri ble etablert i 1891.
-
Svartediket
Dammen ved Svartediket er en lamelldam i betong anlagt i 1953 av Bergen kommune til vannforsyning i byen. Den ligger i dalen mellom fjellet Ulrikken og Fløyenfjellet. Fra dammens topp har man utsikt over store deler av byen.
-
Sysenvatnet
Dammen ligger øverst i Sysendalen i Eidfjord kommune og er godt synlig fra riksvei 7. Dammen demmer opp Sysenvatnet som er hovedmagasinet til Sy-Sima kraftstasjon, en av to stasjoner i Sima kraftverk som er lokalisert i felles fjellhall i Simadalen.