I denne delen presenteres til sammen 24 kraftledninger – som vurderes å være av nasjonal kulturhistorisk interesse.
De er valgt ut på bakgrunn av en rekke kriterier og ulike typer kulturminneverdier, både materielle og immaterielle. Utvalget skal til sammen utgjøre et representativt utvalg av kraftoverføringsanlegg i Norge fra pionertiden på slutten av 1800-tallet og frem til i dag, med hensyn til dimensjoner, spenningsnivå, materialbruk, tekniske løsninger, utforming/arkitektur, kraftforsyningens organisering og bruksområde for kraften. Det etterstrebes også en kronologisk og geografisk spredning innenfor utvalget.
-
Hammeren – Oslo
Dagens ledning fra Hammeren til Korsvoll følger deler av den opprinnelige traseen for ledningen Hammeren–Kristiania fra år 1900. Dette var hovedstadens første overføring fra vannkraft, og et pionerprosjekt i sin tid. Ledningen står i dag med gjenbrukte master fra tidlig på 1920-tallet.
-
Tysso I – Odda Smelteverk
”Kl. 7 f.m. blev spænding opkjørt til Odda med Generator No. 5. Spænding 11700 Volt. Drift av Lys og Motorer i Odda”. AS Tyssefaldenes arkiv
Denne korte meldingen, skrevet 4. mai 1908 i den første driftsprotokollen ved ”Tysse Kraftstation”, markerte at kraftleveringen til fabrikkene i Odda var i gang. Første steg av en kraftfull, høyspent og rødglødende historie var fullført.
-
Glomfjord kraftverk – Glomfjord industripark
Glomfjord, like nord for Svartisen i Nordland, ble tidlig vurdert som et svært gunstig område for elektrisitetsproduksjon, og allerede i 1920 kunne Glomfjord kraftverk levere kraft til sinkproduksjonen ved Glomfjord Smelteverk AS. Dette var den første statlige kraftutbyggingen utenfor Østlandet, og overføringen i det bratte og uveisomme terrenget mellom kraftverket og smelteverket ble gjennomført med en rekke særegne og kraftfulle betongmaster.
-
Hakavik – Asker
Overføringsledningen fra Hakavik til Asker ga fra 1922 strøm til Drammensbanen, og dette var den første statlige elektrifiseringen av jernbanen i Norge. I dag står ledningen fortsatt med en stor andel av originale master, liner og isolatorer i full drift.
-
Follafoss – Steinkjer
Den første ”fylkeskraften” i Nord-Trøndelag kom ut på nettet da Follafoss kraftverk ble satt i drift i 1923. Ledningen til Steinkjer var første etappe av hovedledningsnettet på 66 kV som ble koblet til kraftverket. De originale mastene i spennet over Beitstadsundet står i dag som symbol over fylkestingets uredde satsing i 1919 for å skaffe strøm til alle i fylket.
-
Tafjord – Nørve
Allerede i 1898 fant man overskriften ”Tafjorden. Store anlegg” Vollan 1967: 29 i Sunnmørsposten. Det ble tidlig klart at de topografiske forholdene rundt Tafjord, med store vannfall, gode muligheter for dambygging og svært bratte overganger mellom fjord og høyfjell, egnet seg særdeles godt for kraft- og industriutbygging. Samtidig gjorde nettopp disse topografiske forholdene ledningsbyggingen ut fra Tafjord til en spesiell utfordring.
-
Nore – Oslo
Da ledningen fra Nore kraftverk til Oslo ble bygget i mellomkrigstiden, var ikke dette bare en milepæl innen samkjøring og systemintegrasjon. Det var også et unikt pionerprosjekt med tanke på dimensjonering og tekniske løsninger. Ledningen mellom Nore og Ultvedt på Ringerike står fortsatt i dag med originale master og en stor del original line. Strekket mellom Ultvedt og Smestad i Oslo gikk ut av ordinær drift rundt år 2000, og ble revet i 2022/2023.
-
Porsa – Hammerfest
Kraftledningen som ble satt i drift fra Porsa kraftverk i 1940, og gjenoppbygd etter andre verdenskrig, var en av de første såkalte fjernledningene i Finnmark. Den var viktig for å dekke økende etterspørsel etter strøm i Hammerfest by. I tillegg er den et eksempel på tidlig interkommunalt samarbeid om strømforsyning i fylket, der landkommunene også fikk tilgang til elektrisitet.
-
Hol – Oslo
Kraftledningen fra Hol i Hallingdal til Sogn i Oslo ga hovedstadsområdet etterlengtet kraft i etterkrigstiden, men trasévalget var samtidig gjenstand for stor folkelig motstand. Ledningen var, da den ble satt i drift i 1949, både den lengste og den med høyest spenning i landet.
-
Nedre Vinstra – Oslo
Kraftledningen Vinstra–Fåberg–Oslo var svært viktig for hovedstadens strømforsyning i tidlig etterkrigstid. Dette er Norges høyest spenningssatte betongmastledning. Da den ble satt i drift, var den også landets lengste ledning.
Kraftoverføringens kulturminner startet opp høsten 2008, og ble avsluttet med boklansering 14. desember 2010. Prosjektet er forankret i NVEs museumsordning, og ble gjennomført i samarbeid med Statnett SF, Energi Norge og Riksantikvaren.
Ansvarlige for gjennomføringen har vært prosjektleder Sissel Riibe og rådgiver Henning Weyergang-Nielsen i NVEs museumsordning. I styringsgruppen satt Per Einar Faugli (leder) og Helena Nynäs fra NVEs Museumsordning, i tillegg til representanter fra Statnett SF, Energi Norge og Riksantikvaren.
Kraftledningene og stasjonene i overføringsnettet har tidligere ikke blitt viet særlig oppmerksomhet som kulturminner. I så måte er dette prosjektet et nybrottsarbeid – både i norsk og internasjonal sammenheng. Her finnes det mange verdifulle kulturminner av en type som ofte gir et annet perspektiv på vår historie enn mer tradisjonell kulturarv.
Prosjektet Kraftoverforingens kulturminner har som hovedmål å presentere et utvalg kulturhistorisk verdifulle kraftoverføringsanlegg i et nasjonalt perspektiv. Med dette menes:
1) Ledningsnettet (med liner, kabler, master og traseer).
2) Bygninger og anlegg for transformering og fordeling av kraft (transformatorstasjoner og transformatorkiosker).
Boka består i sin helhet av tre hoveddeler: Del 1 – om prosjektet redegjør for prosjektets bakgrunn, føringer, mål og innhold, samt forslag til oppfølging. Del 2 – historikk belyser med seks artikler ulike sider ved kraftoverføringens historie. Del 3 – utvalgte anlegg presenterer kraftoverføringsanlegg som vurderes å være nasjonalt kulturhistorisk verdifulle. Utvalget består av 24 kraftledninger og 19 transformatorstasjoner.
I motsetning til samlede kulturhistoriske verdivurderinger når det gjelder kraftproduksjon, har det ikke tidligere vært gjort tilsvarende arbeid innen kraftoverføring. Dette prosjektet gir derfor et faglig grunnlag som sikrer nettbransjen og kulturminne- og energimyndighetene forutsigbarhet i fremtidig forvaltning av anleggene. Det vil også gi viktig materiale til formidling og forskning i norsk kraftoverførings historie.
Kraftoverføringens kulturminner inngår som en av fire temaplaner NVEs Museumsordnings arbeid med vassdrags- og energisektorens kulturminner.
Dersom man ønsker ytterligere informasjon om prosjektet og boka kan henvendelsen rettes til:
Helena Nynäs, kulturminnerådgiver (NVE)
Telefon 995 81 813