I denne delen presenteres til sammen 24 kraftledninger – som vurderes å være av nasjonal kulturhistorisk interesse.
De er valgt ut på bakgrunn av en rekke kriterier og ulike typer kulturminneverdier, både materielle og immaterielle. Utvalget skal til sammen utgjøre et representativt utvalg av kraftoverføringsanlegg i Norge fra pionertiden på slutten av 1800-tallet og frem til i dag, med hensyn til dimensjoner, spenningsnivå, materialbruk, tekniske løsninger, utforming/arkitektur, kraftforsyningens organisering og bruksområde for kraften. Det etterstrebes også en kronologisk og geografisk spredning innenfor utvalget.
-
Lysebotn – Tronsholen
Tidlig i etterkrigstiden ble Lyse (senere Lysebotn) kraftverk bygget for å forsyne Sør-Rogaland med elektrisitet. Overføringen til Tronsholen transformatorstasjon i Sandnes består av tre generasjoner ledninger, og inneholder blant annet to lange fjordspenn.
-
Bogen – Sortlandsund
Niingen kraftverk i Bogen og den tilhørende kraftledningen til Sortlandsund var på 1950-tallet viktig for å få nok strøm til Sør-Troms og Nordre Nordland. Utbyggingen skjedde før statens engasjement så langt nord, og den er et eksempel på godt interkommunalt og regionalt samarbeid om elektrisitetsforsyning.
-
Nea – Järpströmmen
Overføringen mellom Nea kraftverk i Sør-Trøndelag og Järpströmmen transformatorstasjon i Sverige var Norges første ledning for ordinær kraftutveksling med utlandet. Den følger en trasé som bærer på en omfattende kulturhistorie. Utbyggingsplanene var gjenstand for stort folkelig engasjement og til dels svært opphetet politisk debatt.
-
Innset – Kanstadbotn
Den 20. februar 1960 ble den første statskraften i nordre del av Nord-Norge levert fra Innset kraftverk i Øvre Bardu. Strømmen ble sendt ut på nye overføringsledninger som bandt nordre Nordland og Troms sør for Lyngen sammen til ett samkjøringsområde. Kraftproduksjonen i området ble med ett doblet, og tiden med strømrasjonering og stadige utkoblinger var over.
-
Tokke – Rød
Ledningen fra Tokke kraftverk til Rød transformatorstasjon nord for Skien i Telemark var den første overføringen tilknyttet den omfattende statlige Tokkeutbyggingen. Ledningen ble bygget med et rekordhøyt spenningsnivå for sin tid, og var meget viktig for samkjøringen i Sør-Norge.
-
Hasle – Borgvik
I dag er 420 kV normalt spenningsnivå ved nye utbygginger i sentralnettet. Da ledningen mellom Hasle i Østfold og Borgvik i Sverige ble satt i drift i 1963, var denne imidlertid med klar margin Norges første på dette spenningsnivået. Dette var også Østlandets første kraftforbindelse med utlandet.
-
Tunnsjødal – Strinda
”Den store overføringen” blir den kalt, den omfattende reguleringen av flere innsjøer i fjellbygdene i Indre Namdalen fra begynnelsen av 1960-tallet. Kraftverkene som ble bygget i den forbindelse leverte strøm ut på en ny 300 kVledning som gikk gjennom hele Nord-Trøndelag og inn i Sør-Trøndelag. Dette var første ledd i en såkalt stamledning som senere ble videreført sørover mot Østlandet og nordover til Nordland.
-
Alta – Kvænangen – Nordreisa
Ledningen Alta–Kvænangen–Nordreisa var første ledd i stamledningen mellom Troms og Finnmark, bygget på 1960-tallet i tilknytning til kraftverkene i Kvænangsvassdraget. Utbyggingen sikret elektrisitetsforsyningen til Vest-Finnmark, men kraftforkjempernes drøm om storindustri i Nord-Troms gikk ikke helt i oppfyllelse.
-
Refsdal – Fardal
For å bygge ut et sammenhengende kraftoverføringsnett i Norge, har det vært nødvendig å krysse en rekke fjorder i lange spenn. Blant disse var kanskje den aller største utfordringen kryssingen av Sognefjorden, som NVE-Statskraftverkene utførte på ledningen Refsdal–Fardal i 1967. Denne ledningen var i tillegg helt avgjørende for samkjøringen på Nordvestlandet.
-
Boris Gleb – Kirkenes
Kraftledningen mellom Boris Gleb i Russland og Kirkenes representerer et unikt kraft- og industrisamarbeid mellom øst og vest, midt under den kalde krigen. Ledningen ble bygget som en konsekvens av akutt kraftmangel i området, og anleggsarbeidet ble derfor utført i rekordtempo.
Kraftoverføringens kulturminner startet opp høsten 2008, og ble avsluttet med boklansering 14. desember 2010. Prosjektet er forankret i NVEs museumsordning, og ble gjennomført i samarbeid med Statnett SF, Energi Norge og Riksantikvaren.
Ansvarlige for gjennomføringen har vært prosjektleder Sissel Riibe og rådgiver Henning Weyergang-Nielsen i NVEs museumsordning. I styringsgruppen satt Per Einar Faugli (leder) og Helena Nynäs fra NVEs Museumsordning, i tillegg til representanter fra Statnett SF, Energi Norge og Riksantikvaren.
Kraftledningene og stasjonene i overføringsnettet har tidligere ikke blitt viet særlig oppmerksomhet som kulturminner. I så måte er dette prosjektet et nybrottsarbeid – både i norsk og internasjonal sammenheng. Her finnes det mange verdifulle kulturminner av en type som ofte gir et annet perspektiv på vår historie enn mer tradisjonell kulturarv.
Prosjektet Kraftoverforingens kulturminner har som hovedmål å presentere et utvalg kulturhistorisk verdifulle kraftoverføringsanlegg i et nasjonalt perspektiv. Med dette menes:
1) Ledningsnettet (med liner, kabler, master og traseer).
2) Bygninger og anlegg for transformering og fordeling av kraft (transformatorstasjoner og transformatorkiosker).
Boka består i sin helhet av tre hoveddeler: Del 1 – om prosjektet redegjør for prosjektets bakgrunn, føringer, mål og innhold, samt forslag til oppfølging. Del 2 – historikk belyser med seks artikler ulike sider ved kraftoverføringens historie. Del 3 – utvalgte anlegg presenterer kraftoverføringsanlegg som vurderes å være nasjonalt kulturhistorisk verdifulle. Utvalget består av 24 kraftledninger og 19 transformatorstasjoner.
I motsetning til samlede kulturhistoriske verdivurderinger når det gjelder kraftproduksjon, har det ikke tidligere vært gjort tilsvarende arbeid innen kraftoverføring. Dette prosjektet gir derfor et faglig grunnlag som sikrer nettbransjen og kulturminne- og energimyndighetene forutsigbarhet i fremtidig forvaltning av anleggene. Det vil også gi viktig materiale til formidling og forskning i norsk kraftoverførings historie.
Kraftoverføringens kulturminner inngår som en av fire temaplaner NVEs Museumsordnings arbeid med vassdrags- og energisektorens kulturminner.
Dersom man ønsker ytterligere informasjon om prosjektet og boka kan henvendelsen rettes til:
Helena Nynäs, kulturminnerådgiver (NVE)
Telefon 995 81 813