Her presenteres kraftverk som er vurdert å være bevaringsverdige kulturminner. Disse kraftverkene skal til sammen gi en oversikt over vannkraftutbyggingen i Norge fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Det er mange kraftverk å velge mellom, og de som omtales, skal til sammen utgjøre et representativt utvalg. Det har derfor vært en omfattende og utfordrende oppgave å bestemme hvilke kraftverk som skal være med. Mange andre kunne vært med, enten i tillegg til eller i stedet for ett eller flere av kraftverkene som nå presenteres. Resultatet skal derfor ikke tolkes dit hen at det bare er kraftverkene som er presentert i katalogdelen, som er bevaringsverdige som kulturminner.
-
Kuråsfossen I
I øvre del av Norges lengste elv, Glomma, ble Kuråsfossen kraftverk satt i drift i oktober 1896. Den leverte kraft til kobberverket i Røros. Kuråsfossen er en representant for den tidlige vannkraftutbyggingen i Norge. Kraftledningen hadde da landets høyeste spenning, og var også den første overføring med trefase vekselstrøm. Kuråsfossen inngår fra 2010 i UNESCO-verdensarv ”Røros bergstad & Circumferensen” (Røros Mining Town and the Circumference).
-
Hammeren
Kraftstasjonen ligger ved Hammeren, like ved Skjærsjøelvas utløp i Maridalsvatnet, og var i drift fra 1900. Dermed kunne hovedstaden basere seg på elektrisitetsforsyning fra vannkraftverk. Etter datidens forhold bidro den store fallhøyden, de lange rørledningene og maskinkonstruksjonene til nasjonal oppmerksomhet. I tillegg skilte den seg fra landets andre kraftverk gjennom kombinasjonen av kraftoverføring med luftledning og kabler.
-
Kykkelsrud
Kykkelsrud kraftverk på østsiden av Glomma er en representant for de større kraftverkene som kom i drift tidlig på 1900-tallet. Kraftverket var i drift fra 1903. Utbyggingen skulle opprinnelig dekke industrielle formål, men den ble også viktig for hovedstadens strømforsyning.
-
Dalsfos
Kragerøvassdraget er et typisk lavlandsvassdrag, rik på sjøer og vann. I dag er det fem kraftverk på den 15 kilometer lange strekningen mellom Tokevatnet og utløpet i Kilsfjorden ved Kragerø. Det eldste og øverste av disse er Dalsfos kraftverk fra 1907. Kraftverket er en representant for landets mindre kraftverk fra de første årene på 1900-tallet. Bomiljøet rundt gir et godt bilde på vannkraftutbyggingens betydning for lokalsamfunnet.
-
Tysso I
Tyssedal kraftanlegg i indre Hardanger utnyttet kraften i Tyssovassdraget. Første byggetrinn stod ferdig i 1908. Byggeperioden hadde vært kort og intens. Kraften gikk til industrien i Odda - noen få kilometer unna. Videre utbygginger fortsatte frem til 1918. Rørgaten har en helning på 58 grader i det bratteste partiet. Ringedalsdammen var den største dammen i Norge da den stod ferdig i 1918. Kraftanlegget er nær sagt autentisk, og i år 2000 ble kraftanlegget fredet. Et omfattende restaureringsarbeid ble gjennomført i årene til og med 2005.
-
Oltedal
Flere norske byer fikk elektrisk lys i løpet av 1890-årene. I Stavanger startet planarbeidet for vannkraftutbygging i kommunal regi på slutten av 1800-tallet. Da hadde et godt utbygd gassverk siden 1865 forsynt byens innbyggere med energi. Oltedal kraftanlegg i Oltedalsvassdraget var i drift fra 1909. Kraftverket representerer den kommunale utbyggingen i årene frem mot 1920. Innenfor et avgrenset område finnes også det midlertidige kraftverket som ble bygget for å gi strøm i anleggsperioden og et nytt kraftanlegg som fra 1994 erstattet Oltedal kraftverk.
-
Vemork
Vemork kraftverk i Rjukan var verdens største da det ble satt i drift i 1911. Kraftkilden var elva Måna som renner gjennom Vestfjorddalen i Tinn i Telemark. Norsk Hydro, kunstgjødselproduksjon og tungtvannsaksjon er sentrale stikkord i kraftverkets historie. Vemork er trolig det mest kjente norske kraftverket internasjonalt. Såheim kraftverk stod ferdig i 1915. De to kraftverkene Vemork og Såheim er bygd i serie. Til sammen utnyttet de et fall på 600 meter. Teknisk, arkitektonisk og kulturhistorisk er det nær sammenheng mellom de to kraftverkene.
-
Bøylefoss
Bøylefoss kraftverk ved Nidelva i Arendalsvassdraget var i drift fra 1913. Denne store utbyggingen la grunnlag for industri i Arendalsområdet. Kraftverket var bygget med norsk kapital. Den tekniske løsningen med dam og vannvei var spesiell.
-
Vamma
Vamma kraftverk på østsiden av Glomma var en stor utbygging i 1915. Utbyggingen representerte norsk teknologi med Francis-turbiner for lave fall og viser dermed den kompetansen Norge fikk innen bygging av slike turbiner. Kraftstasjonen har fortsatt eldre turbiner og generatorer i drift. Både kraftstasjonen og øvrige konstruksjoner er imponerende byggverk.
-
Longerak
Longerak kraftverk var i drift fra 1916. Kraftverket utnytter kraften i en sideelv til Otravassdraget. Kraftstasjonsbygningen minner om en middelalderborg. Det statlige kraftverket var bygd med tre aggregater og ga elektrisitet til et sanatorium og alminnelig forsyning.
Prosjektet "Kulturminner i norsk kraftproduksjon" (KINK)
har vært et samarbeid mellom NVE, Riksantikvaren og kraftbransjen representert ved Energibedriftenes landsforening (EBL), Statkraft og Hydro.
Prosjektets mål har vært å presentere et utvalg av kraftverk i Norge, som er kulturhistorisk verdifulle i et nasjonalt perspektiv, og som er representative for historiske faser i vannkraftutbyggingen. Rapporten er delt i to hoveddeler.
Den første delen består av en omtale av forvaltningen av bevaringsverdige kraftverk samt en historisk oversikt. Den andre hoveddelen er en katalog, der det beskrives kraftverk som prosjektet har vurdert som kulturhistorisk verdifulle i et nasjonalt perspektiv.
Eventuelle spørsmål rettes til:
Helena Nynäs, kulturminnerådgiver (NVE)
Telefon 995 81 813