Her presenteres kraftverk som er vurdert å være bevaringsverdige kulturminner. Disse kraftverkene skal til sammen gi en oversikt over vannkraftutbyggingen i Norge fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Det er mange kraftverk å velge mellom, og de som omtales, skal til sammen utgjøre et representativt utvalg. Det har derfor vært en omfattende og utfordrende oppgave å bestemme hvilke kraftverk som skal være med. Mange andre kunne vært med, enten i tillegg til eller i stedet for ett eller flere av kraftverkene som nå presenteres. Resultatet skal derfor ikke tolkes dit hen at det bare er kraftverkene som er presentert i katalogdelen, som er bevaringsverdige som kulturminner.
-
Herlandsfoss
Herlandsfoss kraftverk utnytter Herlandsvassdraget i Hordaland fylke. Det kommunale kraftverket kom i drift med fire aggregater i 1919. Kraftstasjonen minner om middelaldertårnet Rosenkrantztårnet i Bergen. De opprinnelige aggregatene er godt bevart. Herlandsfoss kraftverk var det første i Norge som nyttet råsprengt trykksjakt og trykktunnel. På stedet finnes også en ny kraftstasjon.
-
Glomfjord
Kraftanlegget i Glomfjord stod ferdig i 1920. Kraftkilden fantes i Fykanvassdraget. Utbyggingen la grunnlag for et helt industrisamfunn. Kraftverket har beholdt store, opprinnelige aggregater. I 1993 stod Svartisen kraftverk ferdig. De to kraftverkene, det første synlig i dagen, det andre bygd inne i fjellet, representerer kontinuitet i den offentlige kraftutbyggingen.
-
Nomeland
Nomeland kraftverk i Otravassdraget i Aust-Agder fylke ligger i vakre omgivelser. Det er et typisk elvekraftverk fra 1920-årene, som ble viktig for Kristiansand bys elektrisitetsforsyning. Det har tre aggregater fra 1920 og 1922, og er seinere utvidet med ett nytt. Kraftverket har det opprinnelige opptrekket for damlukene og inntakslukene.
-
Rånåsfoss
Rånåsfoss elvekraftverk ved Glomma stod ferdig i 1921. Den utnytter et fall på 12,7 meter. Dammen med flomlukene og kraftstasjonsbygningen er fine byggverk. Som helhet forteller Rånåsfoss vannkrafthistorie over et tidsspenn på hundre år.
-
Hakavik
Hakavik kraftanlegg i Hakavikvassdraget i Buskerud fylke var i drift fra 1922. Det er et høytrykksanlegg. Produksjonen av strøm for jernbanedrift er noe av det som gjør anlegget spesielt. De fire opprinnelige hovedgeneratorene og hovedturbinene er godt ivaretatt. Sammen med boligene rundt kraftverket og damvokterboligen utgjør anlegget en helhetlig utbygging og driftsenhet.
-
Solbergfoss
Elvekraftverket Solbergfoss ved Glomma var i drift fra 1924. Utbyggingen var finansiert av kommune og stat. Francis-turbinene for lav fallhøyde var utviklet i samarbeid mellom Norges Tekniske Høyskole og den norske turbinindustrien. De opprinnelige turbinene og generatorene er fortsatt i drift. På samme sted finnes også et kraftverk fra 1980-tallet.
-
Nore I
Nore kraftanlegg i Numedalslågen var i drift fra 1928. Kraftanlegget var en statlig utbygging, som i noen år også var Norges største anlegg. Turbiner og generatorer er fortsatt i drift. Dammene har en sentral plass i norsk damhistorie.
-
Sauda III
Sauda III ved Storelvvassdraget i Rogaland fylke stod ferdig i 1930. Kraftstasjonen er oppført i art deco-stil. Hvelvdam, rørgaten med rørbuene og de opprinnelige turbinene er viktige momenter i bevaring av denne kraftstasjonen.
-
Skjerka
Det er to kraftstasjoner ved Skjerka i Mandalsvassdraget. Den første fra 1932 ble bygd i dagen, den siste fra 1997 er plassert i fjell. Dermed vises kontinuitet i kraftutbyggingen. Kraften gikk til alminnelig forsyning. De opprinnelige aggregatene er beholdt, samtidig som det er to turbintyper i samme kraftstasjon. Ettspenns hvelvdam og flerbuedammer er spesielle trekk ved utbyggingen.
-
Nedre Fiskumfoss
Nedre Fiskumfoss kraftverk i Namsenvassdraget kom i drift i 1946. Kraftverket var viktig for den alminnelige forsyning i Nord-Trøndelag fylke. Kraftstasjonen er typisk for elvekraftverk i etterkrigstiden. Den er bygd i fjell. Dammen har labyrintoverløp. Laksetrapp og lakseakvarium hører også til anlegget.
Prosjektet "Kulturminner i norsk kraftproduksjon" (KINK)
har vært et samarbeid mellom NVE, Riksantikvaren og kraftbransjen representert ved Energibedriftenes landsforening (EBL), Statkraft og Hydro.
Prosjektets mål har vært å presentere et utvalg av kraftverk i Norge, som er kulturhistorisk verdifulle i et nasjonalt perspektiv, og som er representative for historiske faser i vannkraftutbyggingen. Rapporten er delt i to hoveddeler.
Den første delen består av en omtale av forvaltningen av bevaringsverdige kraftverk samt en historisk oversikt. Den andre hoveddelen er en katalog, der det beskrives kraftverk som prosjektet har vurdert som kulturhistorisk verdifulle i et nasjonalt perspektiv.
Eventuelle spørsmål rettes til:
Helena Nynäs, kulturminnerådgiver (NVE)
Telefon 995 81 813