Transformatorstasjoner

Kykkelsrudanlegget var landets største kraftproduksjons- og overføringsanlegg da det ble satt i drift i 1903. Langs den rekordlange ledningen fra Kykkelsrud kraftverk i Østfold til Slemmestad i Buskerud finner vi Tonsen transformatorstasjon. Hit kom kraften fra Glomma før den ble fordelt til Aker herred og hovedstaden Kristiania de første tiårene av 1900-tallet.

Elektrisiteten var viktig for utviklingen av hermetikkindustrien i Stavanger fra begynnelsen av 1900-tallet. Helt fra 1909 til 1957 var transformatorstasjonen ved Mosvatnet den eneste som forsynte industrien og byen med strøm. Like ved den monumentale stasjonen ligger Gamlingen svømmestadion med et utendørsbasseng som tidligere ble varmet opp av kjølevannet fra transformatorene.

Paulinelund 1 og 2 ligger på hver sin side av Klæbuveien, bare noen hundre meter sør for Trondheim sentrum og like ved universitetsbygningene på Gløshaugen. Anlegget, som opprinnelig bestod av to fordelingsstasjoner med forbindelse, skaper et unikt kraftoverføringshistorisk miljø.

Midt mellom Skien og Porsgrunn finner vi Hauen transformatorstasjon. Anlegget var en helt sentral brikke i den tidlige elektrisitetsforsyningen på Østlandet, både i forhold til samkjøring og industriutvikling. Den monumentale og arkitektonisk påkostede bygningen fra 1915 har fortsatt en høy grad av materiell og visuell autentisitet.

Smestad transformatorstasjon har helt siden idriftsettelsen i 1922 vært en institusjon i norsk kraftforsyning, ikke bare elektroteknisk men fremfor alt bedriftsorganisatorisk. Anlegget består i dag av arkitektonisk påkostede bygninger – fra flere ulike epoker – som sammen danner et unikt kraftoverføringshistorisk miljø.

Våren 1923 stod tre nye transformatorstasjoner i Nord-Trøndelag klare til å ta imot strøm fra Follafoss, fylkesverkets første kraftverk. Den nordligste, i Namsos, ble sentral i kraftforsyningen av Namdalen. De tre transformatorstasjonene og kraftverket i Follafoss ble utformet av domkirkearkitekt Olaf Nordhagen.

På Ofotbanen, den norske delen av Malmbanan mellom Luleå og Narvik, er det siden 1902 blitt fraktet jernmalm fra de store gruvene i svensk Lappland til isfri havn i Ofotfjorden. I 1923 ble banen elektrifisert, og en ny transformatorstasjon ble satt i drift på Katterat. Den har vært et sentralt ledd i systemet som gir kraft til å trekke eller bremse de tunge malmtogene fra Kiruna over høyfjellet ned til Narvik.

Da Trondhjems Elektrisitetsverk (TEV) bygget Løkaunet kraftstasjon ved Hyttefossen i Nidelva i 1926, økte selskapets energitilførsel med nær 60 prosent. Det økte også behovet for nedtransformering og fordeling av strøm, og man valgte å bygge Moholt transformatorstasjon i enden av ledningen fra Hyttefossen/Løkaunet. Stasjonen er meget godt vedlikeholdt og fortsatt i full drift.

Like utenfor Hamar sentrum finner vi Børstad transformatorstasjon. Anlegget har en nyklassisistisk hovedbygning fra 1920-tallet og et godt tilpasset funksjonalistisk tilbygg fra 1950-tallet, og er et godt eksempel på kontinuitet innen trafoarkitektur. Anlegget var lenge preget av forfall, men er i dag betydelig pusset opp i samarbeid med regionale kulturminnemyndigheter, og i stor grad tilbakeført til sitt opprinnelige uttrykk.

Flesaker transformatorstasjon ble satt i drift i 1928 i forbindelse med Noreutbyggingen. Anlegget var landets første på 132 kV, og en sentral brikke i det tidlige samkjøringssamarbeidet på Østlandet. Med sine ulike byggetrinn fremstår anlegget i dag også som en god kilde til ulike generasjoners teknikk og arkitektur i transformatorstasjoner.