I denne delen presenteres til sammen 19 transformatorstasjoner – som vurderes å være av nasjonal kulturhistorisk interesse.
De er valgt ut på bakgrunn av en rekke kriterier og ulike typer kulturminneverdier, både materielle og immaterielle. Utvalget skal til sammen utgjøre et representativt utvalg av kraftoverføringsanlegg i Norge fra pionertiden på slutten av 1800-tallet og frem til i dag, med hensyn til dimensjoner, spenningsnivå, materialbruk, tekniske løsninger, utforming/arkitektur, kraftforsyningens organisering og bruksområde for kraften. Det etterstrebes også en kronologisk og geografisk spredning innenfor utvalget.
-
Skollenborg
Omkring 5 km sør for Kongsberg i Buskerud ligger Skollenborg transformatorstasjon. Den fredete transformatorbygningen er meget godt vedlikeholdt, og et arkitektonisk vakkert eksempel på sen 1920-tallsklassisisme. Stasjonen var også en sentral brikke i den tidlige elektrifiseringen av jernbanen i Norge.
-
Tronsholen
Tronsholen transformatorstasjon i Sandnes var helt avgjørende for etterkrigstidens kraftforsyning til Sør-Rogaland. Anlegget ble av sikkerhetsgrunner sprengt ut i store fjellhaller, men det omfatter også et pent utformet portalbygg.
-
Heggen
I mars 1960 kom den etterlengtede statskraften fra Innset i Midt-Troms frem til Harstad. Den nye Heggen transformatorstasjon stod da klar til å ta imot og sende strømmen ut på fordelingsnettet. Bygningen er fint plassert i det bratte terrenget og har en arkitektur som kjennetegnes av etterkrigstidens enkle modernisme.
-
Hasle
Da Hasle ble satt i drift i 1963, var dette den overlegent største transformatorstasjonen som NVE-Statskraftverkene hadde bygget til da. Spenningsnivået var rekordhøyt, og fra stasjonen ble det etablert kraftforbindelser med Sverige.
-
Hammerfest
Midt på 1960-tallet ble Vest-Finnmark knyttet sammen i ett samkjøringsnett, og den nye transformatorstasjonen i Hammerfest ble et viktig knutepunkt for strømforsyningen av byen og distriktet rundt. Beliggenheten ved Storvatnet trekker tråder tilbake til både pioneråret 1891 og gjenreisingen av byens elektrisitetsforsyning etter krigen.
-
Sengjanes
Sengjanes transformatorstasjon i Tyssedal ble satt i drift i 1967, samtidig med kraftverket Tysso II. Den orientalskinspirerte bygningen, tegnet av betongmodernisten Geir Grung, troner ubeskjedent oppe på berget bak den fredete kraftstasjonen Tysso I nede ved Sørfjorden.
-
Kristiansand
Kristiansand transformatorstasjon ble bygget som en del av det omfattende systemet som la grunnlaget for direkte kraftutveksling mellom Norge og Danmark. Stasjonen, som ligger 13 km nord for Kristiansand sentrum, ble norsk endepunkt for en sjøkabelforbindelse verden aldri hadde sett maken til.
-
Sautso
I 1987 ble Alta kraftverk satt i drift ved Sautso i Altavassdraget. I skogsiden ovenfor kraftverket ble det bygget et muffehus for å føre energien fra kraftverket ut på sentralnettet gjennom Finnmark. Muffehuset har senere blitt utbygd til transformatorstasjon. Stasjonen er arkitektonisk pent utformet og et godt eksempel på bevisst landskapstilpasning.
-
Hillevåg
Transformatorstasjonen i Hillevåg er et eksempel på nyere industriarkitektur med god kvalitet, bygget i et moderne, nordisk formspråk. Like ved finner vi ”Tårnet i Hillevåg”, et minne fra strømforsyningen til den tyske Kvalebergleiren under andre verdenskrig.
Kraftoverføringens kulturminner startet opp høsten 2008, og ble avsluttet med boklansering 14. desember 2010. Prosjektet er forankret i NVEs museumsordning, og ble gjennomført i samarbeid med Statnett SF, Energi Norge og Riksantikvaren.
Ansvarlige for gjennomføringen har vært prosjektleder Sissel Riibe og rådgiver Henning Weyergang-Nielsen i NVEs museumsordning. I styringsgruppen satt Per Einar Faugli (leder) og Helena Nynäs fra NVEs Museumsordning, i tillegg til representanter fra Statnett SF, Energi Norge og Riksantikvaren.
Kraftledningene og stasjonene i overføringsnettet har tidligere ikke blitt viet særlig oppmerksomhet som kulturminner. I så måte er dette prosjektet et nybrottsarbeid – både i norsk og internasjonal sammenheng. Her finnes det mange verdifulle kulturminner av en type som ofte gir et annet perspektiv på vår historie enn mer tradisjonell kulturarv.
Prosjektet Kraftoverforingens kulturminner har som hovedmål å presentere et utvalg kulturhistorisk verdifulle kraftoverføringsanlegg i et nasjonalt perspektiv. Med dette menes:
1) Ledningsnettet (med liner, kabler, master og traseer).
2) Bygninger og anlegg for transformering og fordeling av kraft (transformatorstasjoner og transformatorkiosker).
Boka består i sin helhet av tre hoveddeler: Del 1 – om prosjektet redegjør for prosjektets bakgrunn, føringer, mål og innhold, samt forslag til oppfølging. Del 2 – historikk belyser med seks artikler ulike sider ved kraftoverføringens historie. Del 3 – utvalgte anlegg presenterer kraftoverføringsanlegg som vurderes å være nasjonalt kulturhistorisk verdifulle. Utvalget består av 24 kraftledninger og 19 transformatorstasjoner.
I motsetning til samlede kulturhistoriske verdivurderinger når det gjelder kraftproduksjon, har det ikke tidligere vært gjort tilsvarende arbeid innen kraftoverføring. Dette prosjektet gir derfor et faglig grunnlag som sikrer nettbransjen og kulturminne- og energimyndighetene forutsigbarhet i fremtidig forvaltning av anleggene. Det vil også gi viktig materiale til formidling og forskning i norsk kraftoverførings historie.
Kraftoverføringens kulturminner inngår som en av fire temaplaner NVEs Museumsordnings arbeid med vassdrags- og energisektorens kulturminner.
Dersom man ønsker ytterligere informasjon om prosjektet og boka kan henvendelsen rettes til:
Helena Nynäs, kulturminnerådgiver (NVE)
Telefon 995 81 813