Reiseliv

Om vindkraftverk og reiseliv

Reiseliv er en viktig næring for Norge. Landskapsopplevelser og urørt natur er en hovedkarakteristikk ved det norske reiselivet.

En gjennomgang av ulike studier, hovedsakelig norske, viser at reiselivsnæringen til nå ikke er påvirket mye av vindkraftverk. Likevel kan enkelte områder med reiseliv basert på natur- og landskapsopplevelser påvirkes negativt av vindkraftverk. Flere faktorer vil ha betydning for graden av påvirkning, blant annet avstand til vindkraftverket, reiselivsbedriftens størrelse og type reiselivsaktiviteter, og tilgangen til alternative områder med samme kvaliteter.

Enkelte typer reiselivsaktiviteter kan påvirkes på spesielle måter, for eksempel nordlysturisme som er avhengig av mørke omgivelser. Områder med aktiviteter knyttet til alpint eller langrenn kan påvirkes av risikoen for iskast. I slike saker kan det være aktuelt med avbøtende tiltak, for eksempel system for å skru av hinderlys når luftfartøy ikke er i nærheten eller omlegging av skiløyper.

Hva kjennetegner norsk reiseliv?

Reiselivsnæringen, både i Norge og internasjonalt, opplevde en sterk vekst de siste årene før Covid 19-pandemien. I 2019 genererte næringen 130 milliarder kroner i verdiskaping i Norge. Veksten stoppet opp under pandemien, men prognoser tilsier at veksten vil ta seg opp igjen etter pandemien. Ifølge en rapport fra Menon Economics (1) (se referanseoversikt i boks til høyre på siden) forventes det at norsk reiselivsnæring er tilbake til en ny normalsituasjon i 2025. 

Reiselivsnæringen er arbeidsintensiv og spredt relativt jevnt over hele landet. Den er jevnt over en viktig kilde til kommunale skatteinntekter, samtidig som den kan bidra til å redusere kommunale utgifter (2). Reiselivsmarkedet i Norge domineres av norske turister, og mange av disse benytter seg i stor grad av egen overnatting, som egen hytte eller båt. I 2016 stod norske reisende for 70 prosent av gjestedøgnene på kommersielle overnattingssteder og tilsvarende av det totale turistkonsumet i Norge (3). Utenlandske turister er likevel en viktig kundegruppe i norsk reiseliv, med stort potensial for vekst.

En turistundersøkelse gjennomført av Innovasjon Norge sommeren 2015, viste at formålet med reiser i Norge blant nordmenn var å slappe av og oppleve naturen (henholdsvis 65 og 54 prosent). Utenlandske reisende reiste i hovedsak for å oppleve naturen og oppleve fjordene (henholdsvis 76 og 62 prosent) (3). Landskapsopplevelser og urørt natur er altså en svært viktig del av norsk reiseliv. Mange destinasjoner ligger i distriktene, og næringen utgjør dermed en større del av verdiskapingen og sysselsettingen i distriktene enn i sentrale/tettbygde strøk.

Hvordan kan reiseliv påvirkes av vindkraftverk?

En generell oppsummering

Mange reisende i Norge tiltrekkes av naturen; fjorder, fjell, fosser, nordlys, midnattssol og urørt natur. Disse verdiene kan forringes gjennom inngrep, som blant annet vindkraftverk. Det er gjennomført flere studier i Norge og internasjonalt om virkninger av vindkraft for reiselivsnæringen. Vi har tatt for oss et utvalg av de mest sentrale studiene i Norge, i tillegg til én studie fra Skottland. Øvrige studier fra utlandet vurderes å ha liten overføringsverdi til Norge.

Ingen av de gjennomgåtte studiene finner at vindkraftverkene har hatt en negativ påvirkning på det lokale reiselivet. De fleste norske studiene er imidlertid gjort i kystområder med fisketurisme og andre havbaserte aktiviteter, og denne typen reiseliv kan være mindre sårbar for vindkraftutbygging enn reiseliv der landskapsopplevelsen i større grad står sentralt.

Det finnes ikke en offisiell oversikt over dagens mest verdifulle reiselivsdestinasjoner i Norge, men hjemmesidene til den offisielle reislivsguiden Visit Norway presenterer informasjon og oversikter over de mest innarbeidede destinasjonene, attraksjonene og reiselivskonseptene. Her fremgår blant annet berømte fjorder, fjell, fossefall og nasjonalparker, med andre ord mange destinasjoner som kan være sårbare for den type inngrep som vindkraft representerer.

Selv om de gjennomgåtte studiene ikke finner noen konflikt mellom vindkraft og reiseliv, blir det samtidig påpekt i flere av studiene at det kan være en større interessekonflikt mellom vindkraft og reiselivsressurser på regionalt og nasjonalt nivå, ettersom det kan tenkes at inngrepene som vindkraft medfører kan påvirke merkevarebygging av norsk reiseliv.

Mer om studiene 

Norconsult og Agenda Kaupang gjennomførte i 2016 en studie (4) der de så på virkninger for reiselivet etter at vindkraftverkene Hitra, Smøla, Midtfjellet og Ytre Vikna var etablert. Studien tok for seg omsetning til reiselivsbedrifter med overnattingstilbud, og først og fremst overnattingssteder nær vindkraftverkene. Studien viser en tendens som tilsier at vindkraftutbygging har positive eller ubetydelige virkninger for lokale overnattingsbedrifter.

I en masteroppgave i samfunnsgeografi (5) ble reiselivsnæringen i de to kystkommunene Smøla og Frøya sammenlignet. På tidspunktet da studien ble gjennomført var Smøla vertskommune for Norges største vindkraftverk. Studien finner at vindkraftutbyggingen på Smøla først og fremst har hatt en positiv virkning på det lokale reiselivet. Perioden med anleggsarbeid førte til en oppblomstring av reiselivsnæringen i kommunen, og den generelle veksten i næringen har også fortsatt etter at vindkraftverket stod ferdig. Studien understreker at eksemplet Smøla har vært vellykket fordi vindkraftutbygging og reiselivssatsing har vært del av en samlet strategi i kommunen.

I en annen studie fra Vestlandsforskning (6) blir det konkludert med at det er få interessekonflikter mellom vindkraft og reiseliv i de to kommunene Måsøy (Finnmark) og Vågsøy (Sogn og Fjordane), der vindkraftverk er etablert. I studien ble reiselivsressurser- og interesser kartlagt, og nøkkelaktører innenfor det lokale reiselivet ble intervjuet om sine vurderinger og erfaringer med reiseliv og vindkraft i kommunen.

De samme funnene blir presentert i en studie fra Skottland (7). Bakgrunnen for den skotske studien var å undersøke om vindkraftsektoren og reiselivsnæringen kan vokse og sameksistere, slik utviklingen i Skottland har tydet på. Basert på gjennomgang av data fant studien at det i åtte kommuner var en større økning i etablering av vindkraft enn gjennomsnittet for skotske kommuner. Fem av de åtte kommunene hadde også en større økning i sysselsetting knyttet til reiseliv sammenliknet med gjennomsnittet for skotske kommuner. Studien konkluderer på bakgrunn av dette med at vindkraft ikke gir negative virkninger for reiselivsnæringen på kommunenivå.

Hvilke avbøtende tiltak er aktuelle?

Selv om gjennomførte studier viser at reiselivsnæringen ikke påvirkes mye av vindkraft på de stedene der dette er undersøkt, mener vi det likevel kan være sannsynlig at enkelte områder med reiseliv basert på natur- og landskapsopplevelser kan påvirkes negativt. Dette blir også påpekt i studiene vi har gått gjennom.

Enkelte typer reiselivsaktiviteter kan påvirkes negativt, for eksempel nordlysturisme som er avhengig av mørke omgivelser. Områder med aktiviteter knyttet til alpint eller langrenn kan påvirkes av risikoen for iskast fra vindturbinene. I slike saker kan det være aktuelt med avbøtende tiltak, for eksempel system for å skru av hinderlys når luftfartøy ikke er i nærheten eller omlegging av skiløyper. Hvis en reiselivsbedrift viser seg å bli negativt påvirket, for eksempel på grunn av støy, kan kompenserende tiltak i form av støyskjerming innendørs eller tilrettelegging av andre områder være aktuelle tiltak

Hva trenger vi mer kunnskap om?

NVE mener det er viktig å få mer kunnskap om hvordan vindkraft påvirker den type reiselivsnæring som kan være sårbar for slike inngrep. Videre blir det i flere av studiene vi har gjennomgått konkludert med at det er behov for mer kunnskap om samlede virkninger for reiselivsnæringen etter at det har blitt etablert mange vindkraftverk i Norge de siste årene. For eksempel foreslår Norconsult og Agenda Kaupang at utbyggingen i Snillfjord og på Fosen kan gi grunnlag for en studie på dette.

NVE mener det kan være hensiktsmessig å bygge videre på den type etterprøvingsstudie som er benyttet i studien til Norconsult og Agenda Kaupang. Etterprøving av flere vindkraftverk vil kunne bidra til å gi et mer robust kunnskapsgrunnlag om hvordan vindkraft påvirker reiselivsnæringen under ulike lokale forhold, og avdekke eventuelle negative virkninger for reiselivsnæringen i konkrete utbyggingssaker. Ved avdekking av negative virkninger, vil vi også kunne få mer kunnskap om hvilke forhold som er avgjørende for slik påvirkning.

Videre er det lite kunnskap om hvordan vindkraftutbygging påvirker omdømmet til Norge som reiselivsdestinasjon. Det er vanskelig å fange oppfatninger hos de som eventuelt velger å ikke reise til Norge på grunn av vindkraftutbygging, men det kan være mulig å gjennomføre holdningsundersøkelser i viktige markeder. I tillegg kan det være aktuelt å gjennomføre holdningsundersøkelser blant nasjonale reisende, som representerte 70 prosent av markedet i 2018.

En kort oppsummering av relevante studier

Samfunnsmessige virkninger av vindkraft – en etterprøving av fire vindkraftverk (2016)

I 2016 gjennomførte Norconsult og Agenda Kaupang en studie der de så på virkninger for reiselivet etter at vindkraftverkene Hitra, Smøla, Midtfjellet og Ytre Vikna var etablert. Funnene ble sammenlignet med konsekvensutredningene som var del av konsesjonssøknadene til prosjektene. Studien tok for seg omsetning til reiselivsbedrifter med overnattingstilbud, og først og fremst overnattingssteder nær vindkraftverkene.

Mens konsekvensutredningene i stor grad hadde fokus på negative virkninger for reiselivsnæringen, viser studien en tendens som tilsier at vindkraftutbygging har positive eller ubetydelige virkninger for lokale overnattingsbedrifter. Det påpekes at en mulig forklaring på dette kan være at vindkraftverkene er lite synlige fra mange av overnattingsstedene.

I tilfeller der vindkraftverk er synlige fra overnattingssteder eller områder hvor turister ofte ferdes, vil individuelle oppfatninger av vindkraftverk hos turistene og deres fokus på omgivelsene være av avgjørende betydning. For eksempel er det trukket frem at fisketurister i stor grad er opptatt av aktiviteten de bedriver, og i mindre grad påvirkes av inngrep i naturen enn turister som er opptatt av naturopplevelsen.

Studien påpeker at de intervjuede bedriftenes gjester viste interesse for å besøke vindkraftverkene, og deres oppfatninger var for det meste positive. Norske turister er mer skeptiske, og det antydes at dette kan ha sammenheng med at nordmenn er mindre vant med den type inngrep som vindkraftverk medfører, enn turister fra Europa.

Wind Farms and Tourism Trends in Scotland (2016)

I 2016 ble det publisert en studie om vindkraft og reiseliv i Skottland, gjennomført av et skotsk uavhengig konsulentselskap. Både fornybar energi og reiseliv er identifisert som nøkkelsektorer i vekst i «The Scottish Government’s Economic Strategy». Vindkraftsektoren på land i Skottland hadde en betydelig økning mellom 2009 og 2014, fra en samlet installert effekt på 2 GW i 2009 til 4,9 GW i 2014. I samme periode (2009-2013) økte også sysselsettingen i bærekraftig reiselivssektor med mer enn ti prosent.

Målet med studien var derfor å undersøke om næringene kan vokse og sameksistere, slik utviklingen tyder på. Basert på gjennomgang av data fant studien at åtte kommuner hadde en større økning i etablering av vindkraft enn gjennomsnittet for skotske kommuner. Fem av de åtte kommunene hadde også en økning i sysselsetting knyttet til reiseliv sammenliknet med gjennomsnittet. Studien konkluderer på bakgrunn av dette med at vindkraft ikke gir negative virkninger for reiselivssektoren på kommunenivå.

For områder i umiddelbar nærhet til vindkraftverk (innen en radius på 15 km), fant studien at majoriteten av områder nær vindkraftverk i etableringsfase hadde en økning i sysselsetting tilknyttet reiseliv. Videre fant de at sysselsettingen tilknyttet reiseliv hadde større vekst i områder nær vindkraftverk sammenlignet med respektive kommuner som helhet. Selv om forfatterne ikke hever at vindkraftverk medfører økt sysselsetting i reiselivssektoren, mener de studien viser at vindkraftverk ikke fører til nedgang i sysselsetting i reiselivssektoren verken på nasjonalt eller lokalt nivå.

Vindkraft og reiselivsnæring – konflikt eller samspill? (2010)

At konfliktene potensielt kan bli betydelige ved en storskala utbygging av vindkraft, blir også påpekt i en masteroppgave i samfunnsgeografi fra 2010. Studien er gjennomført som en komparativ case-studie av reiselivsnæringen i to kystkommuner i Norge, henholdsvis Frøya og Smøla. Prosessene i reiselivsnæringen i de to nabokommunene blir sammenliknet, for å belyse hvordan vindkraftutbygging påvirker den lokale reiselivsnæringen.

På tidspunktet da studien ble gjennomført var Smøla vertskommune for Norges største vindkraftverk. Studien finner at vindkraftutbyggingen i Smøla først og fremst har hatt en positiv virkning på det lokale reiselivet. Perioden med anleggsarbeid førte til en oppblomstring av reiselivsnæringen i kommunen. Stor etterspørsel etter overnattingsmuligheter gjorde at reiselivsaktører tjente godt, i tillegg til at det ble bygget ut ekstra kapasitet. Den generelle veksten i næringen har også fortsatt etter at vindkraftverket stod ferdig.

Studien understreker at eksemplet Smøla har vært vellykket fordi vindkraftutbygging og reiselivssatsing har vært del av en samlet strategi i kommunen. At Smøla var det første vindkraftverket i Norge, kan også kan ha hatt betydning i denne sammenheng. Videre peker studien på at et viktig punkt som kan ha overføringsverdi til andre steder, er at kommunen gjennom etablering av vindkraftverk kan få frigjort kapital (blant annet gjennom eiendomsskatt), som kan brukes til satsing på lokal reiselivsnæring.

Når det gjelder urørt natur, påpekes det i studien at begrepene «uberørt natur» og vindkraftverk har sett ut til å være lite motsetningsfylte i markedsføringen av Smøla som reiselivsdestinasjon. Dette trenger ikke nødvendigvis å være tilfelle andre steder, og studien understreker at utbygging av vindkraftverk kan tenkes å komme i konflikt med enkelte typer reiselivssatsinger.

Vindkraft, reiseliv og miljø – en konfliktanalyse (2009)

I en studie fra Vestlandsforskning i 2009 ble det gjennomført caseundersøkelser i tre kommuner i Norge, hvorav to med etablerte vindkraftverk og én med planlagt vindkraftverk. Formålet med caseundersøkelsene var å belyse de faktiske virkningene av vindkraftutbygging for reiselivet i norske lokalsamfunn.

Case 1: Måsøy kommune i Finnmark der Havøygavlen vindkraftverk er etablert; virkninger for reiseliv på et sted med lite reiseliv fra før. Case 2: Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane der Mehuken vindkraftverk er etablert; virkninger for reiseliv på et sted med mye reiseliv fra før. Case 3: Selje kommune i Sogn og Fjordane der Hoddevikfjellet og Okla vindkraftverk er planlagt, men ikke etablert; mulige virkninger for reiseliv på et sted med mye reiseliv fra før.

I hver av casene ble reiselivsressurser/-interesser og status for vindkraftutbygging kartlagt. Deretter ble nøkkelaktører innenfor det lokale reiselivet intervjuet om sine vurderinger/erfaring med reiseliv og vindkraft i kommunen.

Ifølge studien er det få interessekonflikter med reiselivet der det er etablert vindkraft. Vestlandsforskning mener imidlertid at det kan være en større konflikt med potensielle og ideelle reiselivsressurser på regionalt og nasjonalt nivå, fordi vindkraft i Norge trekkes frem av reiselivsaktører som ødeleggende for merkevarebygging av norsk reiseliv, der opplevelser i urørt natur er et viktig element.

Studiens holdningsundersøkelse blant turister i Norge, kan tyde på at det er potensial for større konflikt dersom det etableres flere og større vindkraftverk langs norskekysten, særlig dersom disse blir lokalisert i områder med store potensielle reiselivsinteresser eller områder med stor reiselivsaktivitet i dag.

Studiens hovedkonklusjon er at forholdet mellom vindkraft og reiseliv i dag fremstår som relativt lite konfliktfylt, men at det er for lite kunnskap om sumvirkninger. Vestlandsforskning mener derfor at det er behov for mer kunnskap om sumvirkninger av storskala vindkraftutbygging for reiseliv.