Fagansvarlig

I søknadsskjemaet skal det angis hvilket fagområde søknaden gjelder, og om det søkes om godkjenning for alle konsekvensklasser eller kun konsekvensklasse 1. Dersom det skal søkes om godkjenning i flere fagområder samtidig, må det sendes ett søknadsskjema per fagområde.

Søknadsskjema: Word  |  PDF

Opplysninger om relevant praksis skal føres opp i NVEs praksisskjema, som kan lastes ned via lenken i høyre kolonne. Skjemaet inneholder en fane for hvert av de fem fagområdene. Det vil derfor være tilstrekkelig å legge ved ett eksemplar av praksisskjemaet dersom det søkes som godkjenning i flere fagområder samtidig.

Dersom søker er godkjent som fagansvarlig i andre fagområder fra før, skal det også legges inn opplysninger om praksis de siste fem år for disse fagområdene. Dette er for å dokumentere at søker oppfyller kravet om vedlikehold av kompetansen i damsikkerhetsforskriften § 3-7 fjerde ledd.

I veiledningen for de enkelte fagområdene er det angitt hvilken praksis som blir mest vektlagt i NVEs vurdering av søknaden. Ved utfylling av praksisskjemaet er det en fordel om søker selv skiller slik praksis fra annen relevant praksis, dersom begge deler inngår i samme prosjekt. Alternativt vil NVE gjøre en skjønnsmessig vurdering av hvor stor andel av den oppførte praksisen i prosjektet som regnes som annen relevant praksis.

Angi kun praksis som er relevant for det omsøkte fagområdet. NVE vil gjøre et skjønnsmessig fratrekk dersom den oppførte praksisen inkluderer andre fagområder eller arbeid som ikke er relevant for den fagansvarliges ansvarsoppgaver, jf. damsikkerhetsforskriften (dsf) § 2-6.

Husk at varigheten av praksisen må oppgis i måneder for å kunne vurderes mot kravet i dsf. tabell 3-5.1.

Praksisskjema

Praksisskjemaet skal sendes som xlsx-format (uten makroer).

Det kan være stort sprik i emnebeskrivelser og innhold mellom ulike studiesteder, særlig dersom hele eller deler av utdanningen er tatt i utlandet. Søknadsskjemaet må derfor suppleres med en oversikt over hvilke emner i studiet som er relevante for det omsøkte fagområdet, sammen med en kortfattet emnebeskrivelse eller lenke til emnebeskrivelsen på studiestedets nettside. Rekkefølgen på emnene bør gjenspeile relevansen for det omsøkte fagområdet.

Søkere som har tatt utdanning i utlandet, bør legge ved godkjenning av høyere utdanning utsted av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (eller NOKUT, hvis vedtaket er eldre enn 01.01.2023).

Utdanningen skal være godkjent som likestilt med en norsk mastergrad.

Enkelte utdanningsgrader fra utvalgte land regnes som automatisk godkjent likestilt som norske mastergrad. En oversikt over disse finnes på nettsidene til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Alle søknader om fagansvarliggodkjenning vurderes av et råd bestående av fire representanter. To fra NVE og en fra VTF (vassdragsteknisk forum) og RIF (rådgivende ingeniørers forening). Søknadene behandles kvartalsvis, med fire rådsmøter per år. Rådet foretar en helhetlig vurdering av søkers fagkrets og praksis opp mot kriteriene som er angitt i denne veiledningen. NVE treffer vedtak om godkjenning eller avslag på søknaden, basert på rådets innstilling.

For hvert av de fem fagområdene er det angitt minimumskrav til innhold i fagkretsen. Det kan likevel være tilfeller der disse minimumskravene kan fravikes, f.eks. dersom søker har andre relevante fordypningsfag eller høy kvalitet på den relevante praksisen. Etterutdanningskurs på høyre gradsnivå hos akkrediterte universiteter vil telles med i vurdering av relevante emner i fagkretsen.

Damsikkerhetsforskriften § 3-5 stiller krav til obligatorisk praksis for de ulike fagområdene. For fagområde I, II, III og V er det i tillegg gitt eksempler på annen relevant praksis som kan inngå som del av den samlede praksisen. Praksisen bør ellers være variert og inkludere kompliserte problemstillinger innen det omsøkte fagområdet. Kravet til variasjon og kompleksitet er større ved godkjenning for anlegg i alle konsekvensklasser enn for konsekvensklasse 1.

Hvordan praksiskravet kan oppfylles er nærmere spesifisert i veiledningen for de enkelte fagområdene.

Rådet som vurderer søknader gjør en skjønnsmessig vurdering av både utdanning og praksis.

Fagansvarlige i fagområde I har utdanning og erfaring innen betong og konstruksjonsteknikk i tillegg til vassdragsteknisk kompetanse. Fagansvarlig i fagområde I har ansvaret for beregninger og vurderinger av betong- og murdammer med fundament, og skal sikre at tekniske planer og revurderinger gjennomføres og dokumenteres i samsvar med bestemmelsene i damsikkerhetsforskriften § 5-2 og § 7-5. Fagområdet dekker også betongkonstruksjoner i tilknytning til vannveier og fyllingsdammer.

Krav til utdanning i damsikkerhetsforskriften er at søkeren må ha utdanning som master i teknologi/sivilingeniør eller tilsvarende grad med relevant fagkrets.

Veiledning til relevant fagkrets i utdanningen

Relevant fagkrets i utdanning kan være eksempelvis konstruksjonsteknikk eller vassdragsteknikk. Som et minimum bør fagkretsen dekke statikk og betongkonstruksjoner. Andre relevante emner, som f.eks. betongteknologi, ingeniørgeologi og elementmetode, samt relevante prosjekt- og masteroppgaver, vil også telle positivt.

Vassdragsteknisk kompetanse kan oppnås gjennom erfaring, fagkrets i utdanning, videreutdanningskurs (særlig Damsikkerhet II) eller en kombinasjon av disse.

Krav til praksis i damsikkerhetsforskriften er 30 måneder i konsekvensklasse 1 og 60 måneder i konsekvensklasse 2, 3 og 4. For fagområde I skal den relevante praksisen dekke utførelse av tekniske planer og revurderinger av betong- og murdammer i konsekvensklasse 1-4. Annen relevant praksis kan være byggekontroll, byggeledelse og anleggsledelse.

Veiledning til praksiskravet

• For klasse 1 anses krav om utførelse av revurderinger og tekniske planer oppfylt dersom søkeren har utført tre revurderinger og tre tekniske planer.
• For å bli godkjent i alle klasser bør søkeren ha utført opp mot 10 revurderinger og 5 tekniske planer.

Tekniske planer som omfatter store og komplekse tiltak som dekker mange problemstillinger vil kunne tillegges mer vekt slik at et lavere totalt antall tekniske planer kan godkjennes. Antall med revurderinger og tekniske planer bør ikke sees som et absolutt krav og vil veies opp mot annen relevant praksis. Oppgavene i forbindelse med revurdering står beskrevet i veileder for revurdering av vassdragsanlegg og inkluderer inspeksjon av anlegget.  For å bli godkjent i alle konsekvensklasser bør praksisen dekke murdammer, massivdammer, hvelvdammer og platedammer. Praksisen bør inkludere anlegg i konsekvensklasse 3 eller 4. Dersom tekniske planer eller revurderinger er utarbeidet eller kontrollert av flere personer, bør det komme tydelig frem hvem som har utarbeidet eller kontrollert hvilken del. Tekniske planer og revurderinger bør helst være mottatt av NVE.

Godkjenning kan gis med begrensing. Begrensning fastsettes som vilkår i godkjenning. Typisk vilkår vil være å kreve at den første revurdering eller teknisk plan av en type dam som kandidaten ikke har tilstrekkelig erfaring med, skal være kontrollert av en annen godkjent fagansvarlig.  Det er særlig aktuelt for kandidater som ikke har erfaring med hvelvdammer.

Annen relevant praksis for fagområde I kan være:

• Fagkontroll av tekniske planer og revurderinger av betong- og murdammer.
• Utførelse av tekniske planer og revurderinger av betongkonstruksjoner i tilknytning til vannveier og fyllingsdammer.
• Enkeltberegninger ifm. tekniske planer eller revurderinger av betong- og murdammer.
• Ledelse av det tekniske kontrollarbeidet eller ha vært stedlig kontrollør ved bygging av betong- og murdammer.
• Byggekontroll, byggeledelse og anleggsledelse ved bygging av betong- og murdammer.
• Forskning og undervisning innen betong- og murdammer.
• Prosjektering/detaljprosjektering av vassdragsanlegg.
• Praksis med prosjektering og tilstandsvurdering av betong- og murdammer i konsekvensklasse 0.
• Praksis med prosjektering og tilstandsvurdering av betong- og murdammer i utlandet.
• Prosjektering eller tilstandsvurdering av andre relevante betongkonstruksjoner.

Praksis innen fagområde betongkonstruksjoner som ikke gjelder vassdragsanlegg kan vurderes som en del av samlet praksisen i henhold til dsf. § 3-5 siste ledd, men kan ikke utgjøre hoveddelen av praksiskravet.

Fagansvarlige i fagområde II har utdanning og erfaring innen geoteknikk i tillegg til vassdragsteknisk kompetanse. Fagansvarlig i fagområde II har ansvaret for beregninger og vurderinger av fyllingsdammer med fundament, og skal sikre at tekniske planer og revurderinger gjennomføres og dokumenteres i samsvar med bestemmelsene i hhv. § 5-2 og § 7-5 i damsikkerhetsforskriften. Fagområdet kan også være relevant ved geotekniske problemstillinger i forbindelse med fagområde I og III.

Krav til utdanning i damsikkerhetsforskriften er at søkeren må ha utdanning som master i teknologi/sivilingeniør eller tilsvarende grad med relevant fagkrets.

Veiledning til relevant fagkrets i utdanningen

Relevant fagkrets i utdanning kan være eksempelvis geoteknikk, vassdragsteknikk eller konstruksjonsteknikk. Som et minimum bør fagkretsen dekke geoteknikk. Andre relevante emner, som f.eks. ingeniørgeologi og numerisk modellering, samt relevante prosjekt- og masteroppgaver, vil også telle positivt.

Vassdragsteknisk kompetanse kan oppnås gjennom erfaringen, fagkretsen i utdanningen, videreutdanningskurs (særlig Damsikkerhet II) eller en kombinasjon av disse.

Krav til praksis i damsikkerhetsforskriften er 30 måneder i konsekvensklasse 1 og 60 måneder i konsekvensklasse 2, 3 og 4. For fagområde II skal den relevante praksisen dekke utførelse av tekniske planer og revurderinger vassdragsanlegg.  Annen relevant praksis kan være byggekontroll, byggeledelse og anleggsledelse.

Veiledning til praksiskravet

For klasse 1 anses krav om utførelse av revurderinger og tekniske planer oppfylt dersom søkeren har utført tre revurderinger og tre tekniske planer. For å bli godkjent i alle klasser bør søkeren ha utført opp mot 10 revurderinger og 5 tekniske planer. Tekniske planer som omfatter store og komplekse tiltak som dekker mange problemstillinger vil kunne tillegges mer vekt slik at et lavere totalt antall tekniske planer kan godkjennes. Antall med revurderinger og tekniske planer bør ikke sees som et absolutt krav og vil veies opp mot annen relevant praksis. Oppgavene i forbindelse med revurdering står beskrevet i veileder for revurdering av vassdragsanlegg og inkluderer inspeksjon av anlegget.  For å bli godkjent i alle konsekvensklasser bør praksisen dekke de vanligste norske fyllingsdamtypene inkludert dammer med morenekjerne, dammer med andre typer av sentral tetning og dammer med frontal tetning. Praksisen bør inkludere dammer i konsekvensklasse 3 eller 4. Dersom tekniske planer eller revurderinger er utarbeidet eller kontrollert av flere personer, bør det komme tydelig frem hvem som har utarbeidet eller kontrollert hvilken del. Tekniske planer og revurderinger bør helst være mottatt av NVE.

Godkjenning kan gis med begrensing. Begrensning fastsettes som vilkår i godkjenning. Typisk vilkår vil være å kreve at den første revurdering eller teknisk plan av en type dam som kandidaten ikke har tilstrekkelig erfaring med, skal være kontrollert av en annen godkjent fagansvarlig.  Det er særlig aktuelt for kandidater som ikke har erfaring med dammer med frontal tetning.

Eksempler på annen relevant praksis for fagområde II er:

- Fagkontroll av tekniske planer og revurdering av fyllingsdammer
- Enkeltberegninger ifm. tekniske planer eller revurderinger av fyllingsdammer
- Ledelse av det tekniske kontrollarbeidet og å ha vært stedlig kontrollør ved bygging av fyllingsdammer
- Byggekontroll, byggeledelse og anleggsledelse ved fyllingsdammer
- Prosjektering/detaljprosjektering av fyllingsdammer
- Forskning og undervisning innen fyllingsdammer
- Praksis med prosjektering og tilstandsvurdering av fyllingsdammer i utlandet
- Praksis med prosjektering og tilstandsvurdering av fyllingsdammer i konsekvensklasse 0
- Prosjektering eller tilstandsvurdering av andre relevante geotekniske konstruksjoner

Praksis innen fagområde geoteknikk som ikke gjelder vassdragsanlegg kan vurderes som en del av samlet praksisen i henhold til dsf. § 3-5 siste ledd, men kan ikke utgjøre hoveddelen av praksiskravet.

Fagansvarlige i fagområde III har god kompetanse innen stenge- og tappeorganer, rør og tverrslagsporter, og er i hovedsak maskiningeniører som i tillegg har vassdragsteknisk kompetanse. Fagansvarlig i fagområde III har ansvaret for beregninger og vurderinger av stenge- og tappeorganer, rør og tverrslagsporter, og skal sikre at tekniske planer og revurderinger gjennomføres og dokumenteres i samsvar med bestemmelsene i damsikkerhetsforskriften § 5-2 og § 7-5.

Krav til utdanning i damsikkerhetsforskriften er at søkeren må ha utdanning som master i teknologi/sivilingeniør eller tilsvarende grad med relevant fagkrets.

Veiledning til relevant fagkrets i utdanningen

Relevant fagkrets i utdanning kan være eksempelvis maskinteknologi eller energiteknologi.  Som et minimum bør fagkretsen dekke maskindeler, fluidmekanikk, elementmetoden, fasthetslære, statikk og materialteknologi. Eksempler på andre relevante emner er fluidteknikk, mekatronikk, materialteknologi. Relevante prosjekt- og masteroppgaver vil også telle positivt.

Vassdragsteknisk kompetanse kan oppnås gjennom erfaringen, fagkretsen i utdanningen, videreutdanningskurs (særlig Damsikkerhet II) eller en kombinasjon av disse.

Søkere med mastergrad eller tilsvarende grad innen bygg, konstruksjonsteknikk eller vassdragsteknikk kan godkjennes som fagansvarlige i fagområde III. Dette er mest aktuelt dersom det søkes om en begrenset godkjenning for rør og tverrslagsporter, eller om søker har tilleggsutdanning i relevante maskinfag. Som et minimum bør fagkretsen dekke statikk, stålkonstruksjoner, utmatting, elementmetode og fluidmekanikk.

Krav til praksis i damsikkerhetsforskriften er 30 måneder i konsekvensklasse 1 og 60 måneder i konsekvensklasse 2, 3 og 4. For fagområde II skal den relevante praksisen dekke utførelse av tekniske planer og revurderinger vassdragsanlegg.  Annen relevant praksis kan være byggekontroll, byggeledelse og anleggsledelse.

Veiledning til praksiskravet

For klasse 1 anses krav om utførelse av revurderinger og tekniske planer oppfylt dersom søkeren har utført minst tre revurderinger og tre tekniske planer. For å bli godkjent i alle klasser bør søkeren ha utført opp mot 10 revurderinger og 5 tekniske planer. Tekniske planer som omfatter store og komplekse tiltak som dekker mange problemstillinger vil kunne tillegges mer vekt slik at et lavere totalt antall tekniske planer kan godkjennes. Antall med revurderinger og tekniske planer bør ikke sees som et absolutt krav og vil veies opp mot annen relevant praksis. Oppgavene i forbindelse med revurdering står beskrevet i veileder for revurdering av vassdragsanlegg og inkluderer inspeksjon av anlegget.  For å bli godkjent i alle konsekvensklasser bør praksisen dekke alle elementer i vannveien og dammer som kan ha sikkerhetsmessig betydning, blant annet flom- og tappeluker, inntaksluker til vannveier, ventiler, trykkrør og tverrslagsporter i konsekvensklasse 2, 3 eller 4. Dersom tekniske planer eller revurderinger er utarbeidet eller kontrollert av flere personer, bør det komme tydelig frem hvem som har utarbeidet eller kontrollert hvilken del. Tekniske planer og revurderinger bør helst være mottatt av NVE.

Godkjenning kan gis begrenset til enten trykkrør og tverrslagsporter eller luker og ventiler.

Eksempler på annen relevant praksis for fagområde III er:

- Fagkontroll av tekniske planer og revurderinger av maskintekniske komponenter
- Enkeltberegninger ifm. tekniske planer eller revurderinger av maskintekniske komponenter
- Ledelse av det tekniske kontrollarbeidet ved bygging/montering av maskintekniske komponenter
- Byggekontroll, produksjonsledelse og montasjeledelse ved maskintekniske komponenter
- Forskning og undervisning innen maskintekniske komponenter, luker og trykkrør
- Praksis med prosjektering og tilstandsvurdering av maskintekniske komponenter i utlandet
- Praksis med prosjektering og tilstandsvurdering av anleggsdeler i konsekvensklasse 0
- Prosjektering eller tilstandsvurdering av andre relevante maskintekniske konstruksjoner
- Erfaring fra forstudier og utarbeidelse av spesifikasjoner
- Detaljprosjektering hos leverandør av maskintekniske komponenter

Praksis innen relevante fagområder som ikke gjelder vassdragsanlegg kan vurderes som en del av samlet praksisen i henhold til damsikkerhetsforskriften § 3-5 siste ledd, men kan ikke utgjøre hoveddelen av praksiskravet.

Fagansvarlige i fagområde IV har utdanning og erfaring innen flomhydrologi, i tillegg til vassdragsteknisk kompetanse. Fagansvarlig i fagområde IV har ansvaret for beregninger og vurderinger som gjøres i flomberegninger for dammer, og skal sikre at flomberegningene gjennomføres og dokumenteres i samsvar med bestemmelsene i damsikkerhetsforskriften § 5-7.

Krav til utdanning i damsikkerhetsforskriften er at søkeren må ha utdanning som master i teknologi/sivilingeniør eller tilsvarende grad med relevant fagkrets.

Veiledning til relevant fagkrets i utdanningen

Relevant fagkrets i utdanning kan eksempelvis være hydrologi eller vassdragsteknikk. Som et minimum bør fagkretsen dekke flomhydrologi, hydrologisk modellering og vassdragsteknikk. Andre relevante emner og relevante prosjekt- og masteroppgaver vil også telle positivt.

Vassdragsteknisk kompetanse kan oppnås gjennom erfaringen, fagkretsen i utdanningen, videreutdanningskurs (særlig Damsikkerhet II) eller en kombinasjon av disse.

Veiledning til praksiskravet

Krav til praksis i damsikkerhetsforskriften er 20 måneder i konsekvensklasse 1 og 40 måneder i konsekvensklasse 2, 3 og 4. For fagområde IV skal praksisen dekke flomberegninger i henhold til gjeldende norsk beregningsmetodikk.

For klasse 1 anses krav til utførelse av flomberegninger i henhold til gjeldende norsk beregningsmetodikk oppfylt dersom søkeren har utført minst tre flomberegninger for dammer i konsekvensklasse 1-4. For å bli godkjent i alle klasser bør søkeren ha utført minst 5 flomberegninger som inkluderer flere dammer i vassdrag med store nedbørfelt og med flere reguleringer og overføringer. Flomberegningene bør helst være mottatt av NVE.

Innhold i arbeid med flomberegninger er detaljert i NVE Veileder nr. 1/2022 Veileder for flomberegninger og NVE Veileder nr. 2/2022 Flomberegning for dammer: veileder til damsikkerhetsforskriften.

Annen relevant praksis kan være flomberegninger for andre formål enn damsikkerhet, flomberegninger for dammer i konsekvensklasse 0 og forskning og undervisning (i relevante fag).

Flomberegninger fra utlandet og flomberegninger som ikke gjelder vassdragsanlegg kan vurderes som en del av samlet praksis som kreves i henhold til tabell 3-5.1, men kan ikke utgjøre hoveddelen av praksiskravet. Enkle flomestimat utført med f.eks. NEVINA blir ikke vektlagt.

Fagansvarlige i fagområde V har utdanning og erfaring innen vassdragshydraulikk og vassdragsteknikk, og har ansvaret for hydrauliske beregninger og vurderinger som gjøres i forbindelse med vassdragsanlegg. Dette omfatter blant annet, kapasiteter av flomløp, tappeløp og overføringer, vannlinjeberegninger og dambruddsbølgeberegninger.

Fagansvarlig i fagområde V skal sikre at dimensjonering og kontroll av flom- og tappeløp i forbindelse med flomberegninger, tekniske planer og revurderinger gjennomføres og dokumenteres i samsvar med bestemmelsene i damsikkerhetsforskriften § 5-8. Fagansvarlig i fagområde V skal også skal sikre at dambruddsbølgeberegninger gjennomføres og dokumenteres i samsvar med bestemmelsene i damsikkerhetsforskriften § 7-3.

Krav til utdanning i damsikkerhetsforskriften er at søkeren må ha utdanning som master i teknologi/sivilingeniør eller tilsvarende grad med relevant fagkrets.

Veiledning til relevant fagkrets i utdanningen

Relevante fag i utdanningen bør være, vassdragsteknikk, hydraulikk og numerisk modellering. Andre relevante emner og relevante prosjekt- og masteroppgaver vil også telle positivt.

Krav til praksis i damsikkerhetsforskriften er 10 måneder i konsekvensklasse 1 og 20 måneder i konsekvensklasse 2, 3 og 4. For fagområde V skal praksisen dekke relevante hydrauliske beregninger. Arbeid med fysiske modellforsøk i kombinasjon med relevante beregninger anses også som relevant praksis.

Veiledning til praksiskrav

Krav til å ha utført relevante hydrauliske beregninger anses oppfylt dersom søkeren har utført et flertall av følgende type beregninger:

- Beregning av flomavledning gjennom åpne flomløp (modellering av overløp med uoversiktlige strømningsforhold/bakvann problematikk eller tilsvarende)
- Beregninger av flomavledning gjennom lukkede flomløp
- Kapasitetsberegninger av flom- og tappeluker
- Kapasitetsberegninger av overføringstunneler og kanaler
- Dambruddsbølgeberegninger

Eksempler på annen relevant praksis:

- Arbeid med fysiske modellforsøk i kombinasjon med relevante beregninger.
- Forskning og undervisning (i relevante fag)

Praksisen trenger ikke å være knyttet til norske anlegg.

Andre hydrauliske beregninger som ikke gjelder vassdragsanlegg kan vurderes som en del av samlet praksis som kreves i henhold til tabell 3-5.1, men kan ikke utgjøre hoveddelen av praksiskravet.

Det er en viktig forutsetning at fagansvarlige vedlikeholder kompetansen sin. Opprettholdelse av godkjenningen som fagansvarlig forutsetter derfor minst 10 måneder relevant praksis de siste 5 år for fagområdene I, II, III og IV, og 5 måneder for fagområde V. Dette fremgår av damsikkerhetsforskriften § 3-7 fjerde ledd. Kravet om vedlikehold av kompetansen er særlig viktig å merke seg for personer med faggodkjenning innen flere fagområder, eller som kombinerer faggodkjenningen med andre tidkrevende aktiviteter som f.eks. prosjektledelse, driftsoppgaver eller beredskapsplanlegging.

Per i dag har ikke NVE etablert noen systematisk ordning for at fagansvarlige skal sende inn regelmessige egenerklæringer om relevant praksis de siste fem år. Kravet om vedlikehold av kompetansen blir derfor i hovedsak bare kontrollert ved behandling av søknader om utvidelse av tidligere fagansvarliggodkjenning. I enkelte tilfeller kan NVE også foreta stikkprøvekontroll.

 Fagansvarlig kan bli bedt om å dokumentere oppfyllelse av kravet til vedlikehold av kompetansen for å beholde godkjenningen.

Damsikkerhetsforskriften åpner for at relevant etterutdanning og/eller praksis av lengre varighet enn minimumskravet kan redusere kravene til både utdanningsnivå og relevant fagkrets i utdanningen.

Behovet for etterutdanning og/eller tilleggspraksis må vurderes i hvert enkelt tilfelle, da det vil være avhengig av søkers utdanningsnivå, eventuelle hull i fagkretsen og omfang, variasjon og kompleksitet i søkers praksis. Men som et utgangspunkt kan følgende legges til grunn:

• For søkere med bachelorgrad eller tilsvarende grad med relevant fagkrets, må det som hovedregel påregnes 50 måneders tilleggspraksis med arbeid som er direkte relevant for fagansvarligs ansvarsoppgaver for å kompensere for manglende utdanningsnivå. For hvert relevante fordypningsfag som tas på mastergradsnivå kan nødvendig varighet av tilleggspraksisen reduseres med 10 måneder.
• For søkere med mastergrad i teknologi/sivilingeniør eller tilsvarende grad, men som mangler relevante emner i fagkretsen, kan søkeren dokumentere spesifikk relevant erfaring som underbygger kompetansen det manglende emnet skal dekke. Relevant erfaring bør ha en varighet på minst 10 måneder.

Damsikkerhetsforskriften åpner for at relevant etterutdanning kan redusere kravet til praksis. Dette vil i hovedsak være aktuelt dersom søker har gjennomført doktorgradsarbeid som strekker seg over flere år, og som dekker et sentralt tema eller fagfelt innen det omsøkte fagområdet.