Elsertifikatreserven øker og prisene er fortsatt lave

Kvotepliktige aktører er pålagt å annullere elsertifikater tilsvarende den kvotepliktige andelen av sitt forbruk. Elsertifikatpliktige aktører i Norge måtte kjøpe elsertifikater tilsvarende 18,6 prosent av sitt beregningsrelevante forbruk for 2020. Det totale beregningsrelevante strømforbruket i Norge var 80 TWh i 2020, og det ble annullert 14,8 millioner elsertifikater*. Av kvoteplikten var det ca. 0,8 prosent, tilsvarende 114 506 elsertifikater, som ikke ble annullert. Disse aktørene må betale en avgift for manglende annullering på 32,49 NOK / MWh[1]. Det er hovedsakelig tre enkeltaktører som står for mesteparten av elsertifikatene som ikke er annullert i henhold til kvoteplikten i Norge. I Norge og Sverige var det kvotepliktige forbruket lavere enn ventet og det ble dermed annullert litt færre elsertifikater enn det som lå til grunn for kvotekurven.

Økt beholdning etter annulleringen 2021

I Norge og Sverige ble det til sammen utstedt 50,0 millioner elsertifikater for fornybar kraftproduksjon i 2020. Høy utbygningstakt i 2020, ga en høy økning i kraftproduksjon i elsertifikatordningen i løpet av 2020. Av det elsertifikatpliktige strømforbruket for 2020 ble det totalt annullert 38,4 millioner elsertifikater for begge landene. En høy utstedelse av elsertifikater førte til at det akkumulerte reserven har økt til en positiv beholdning av 9,8 millioner elsertifikater.  

Utbyggingen av vindkraft er fortsatt dominerende

Mellom 2012 og utgangen av 2020 er det satt i drift totalt 45,0 TWh ny fornybar kraftproduksjon, hvorav 28,5 TWh er i Sverige og 16,6 TWh er i Norge. I Sverige dominerer vindkraften, som står for 22,0 TWh av godkjent fornybar kraftproduksjon, vannkraft og biokraft utgjør henholdsvis 1,2 og 4,9 TWh. I Norge består ordningen av 10,4 TWh vindkraft og 6,1 TWh vannkraft. I løpet av 2020 økte ny fornybar kraftproduksjon med 5,8 TWh i Norge der vindkraft sto for ca. 89 prosent av økningen.

Fortsatt lave elsertifikatpriser

Etter lave elsertifikatpriser i 2019, sank prisen ytterligere i løpet av 2020. Høy utbyggingstakt av særlig vindkraft førte til at utstedelsen av elsertifikater var høy, som bidro til å holde elsertifikatprisene lave gjennom året. Det felles elsertifikatmarkedet har siden 2012 bidratt til at utbyggingen av fornybar kraftproduksjon har vært til relativt lave kostnader for strømforbrukerne. Den gjennomsnittlige elsertifikatkostnaden for norske strømkunder ble 1,3 øre / kWh i 2020.

Om elsertifikatordningen

Norge ble fra 1.januar 2012 en del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Kraftprodusenter som deltar i elsertifikatmarkedet mottar ett elsertifikat per megawattime (MWh) de produserer i maksimalt 15 år. Elsertifikatene selges i et marked der tilbud og etterspørsel setter prisen. Produsenter av ny fornybar kraft får dermed en ekstra inntekt i tillegg til prisen på kraft. Etterspørselen etter elsertifikater oppstår ved at kraftleverandører og enkelte strømkunder er pålagt å kjøpe elsertifikater tilsvarende en viss andel (elsertifikatkvote) av sitt strømforbruk. Hvert år må den elsertifikatpliktige annullere elsertifikater tilsvarende sin elsertifikatplikt, som er kvotens andel av strømforbruket.

[1] Avgiften er 150% av volumveid gjennomsnittspris mellom april 2020 og mars 2021 på alle transaksjoner i registrene NECS og Cesar.

* For en aktør er volumet ikke ferdig korrigert av NECS og derfor ikke annullert i registeret ennå. Dette gjelder ca. 1,3 millioner elsertifikater. Disse er imidlertid inkludert i tallet på totalt antall annullerte elsertifikater på 14,8 millioner.