Økodesign setter minimumskrav til energieffektivitet for energirelaterte produkter som skal selges på EUs marked. Ved å sette klare krav om energieffektivitet, vil produsenter tilpasse seg kravene allerede i produktets designfase. Det kan også stilles krav om andre vesentlige miljøforhold og krav til blant annet funksjonalitet og kvalitet.
Energimerking gir forbruker mulighet til å velge de mest energieffektive produktene innen hvert produktområde, med lave driftskostnader og mindre miljøpåvirkning. Energimerkeordningen setter krav til at produkter blir tydelig merket på en skala fra A+++ (grønn) til G (rødt) i henhold til produktets energieffektivitet. Energimerkeskalaen er i endring. Da nytt energimerkeregelverk ble vedtatt i EU i 2017, ble den opprinnelige skalaen som går fra A til G gjeninnført. Fra 1. mars 2021 har seks produktgrupper tatt i bruk den nye skalaen. Den nye skalaen vil gradvis innføres for de resterende produktgruppene de neste årene.
Økodesigndirektivet og energimerkeforordningen er rammerettsakter. Det betyr at de fastsetter de overordnede rammer for økodesign og energimerking, mens de konkrete kravene til produktenes energieffektivitet mv., framgår av produktspesifikke forordninger for de omfattede produktgrupper. Videre skal krav kun innføres for produktgrupper som har en utbredelse av en viss størrelse i EU og som har stor innvirkning på miljøet, der innføring av krav kan redusere denne innvirkning uten urimelig store kostnader. Økodesigndirektivet er hjemlet i økodesignforskriften, mens energimerkeforordningen er hjemlet i energimerkeforskriften.
Som produsent, importør, leverandør eller forhandler av energirelaterte produkter må du være oppmerksom på hvilke krav som gjelder for dine produkter.
CE-merking
CE-merking er produsentenes løfte om at produktene oppfyller EU-regelverk innen helse, miljø og sikkerhet. Flere produktområder er omfattet, bl.a. elektrisk utstyr, leketøy, byggevarer, medisinsk utstyr, maskiner, personlig verneutstyr, gassapparater, heiser og teleterminaler. CE er en forkortelse av Communauté Européenne.
Økodesigndirektivet er ett av flere direktiver som må overholdes før produktet kan utstyres med CE-merket. Når produktet bærer CE-merket kan det slippes inn på EØS-markedet. I Norge følger kravet om CE-merking av energirelaterte produkter av økodesignforskriften. Merkingen kan stå direkte på produktet, eller som et påklistret eller vedheftet merkeskilt. Hvis dette ikke er mulig, kan CE-merkingen utføres på emballasjen eller på eventuelle følgedokumenter.
Energimerking av produkter
EUs energimerking av forbruksartikler har i mer enn 25 år hjulpet både forbrukere og profesjonelle innkjøpere med å finne og velge energieffektive produkter. I tillegg har merkingen ført til utvikling av nyskapende og effektive produkter. Utvalget av og etterspørselen etter energibesparende produkter har også bidratt til å redusere produktenes energiforbruk.
Fra starten omfattet ordningen kun energibrukende produkter. Da reglene ble endret i 2010, ble omfanget utvidet til at også energirelaterte produkter kan få krav om energimerking. Det er flere produkter enn de som selv bruker strøm som kan gi innsparing av strøm. Et eksempel på dette er vinduer. Godt isolerte vinduer fører til et mindre behov for bruk av energi til oppvarming.
Energietikettens utseende
Fargeskalaen fra mørk grønn til rød er lik på alle energietikettene og gir kunder sammenlikningsgrunnlag mellom ulike modeller innenfor samme produktgruppe. Det produktet som har den beste energieffektiviteten vil være merket med høyeste energiklasse. Dette er per i dag mørk grønn A+++, og mørk grønn A for produkter med ny etikett. I tillegg viser energietiketten andre egenskaper ved produktet, som for eksempel støynivå, kapasitet, tåleevne eller andre tekniske spesifikasjoner, avhengig av hvilket produkt det gjelder.
Nye energietiketter fra 2021
Energietiketten besto opprinnelig av en bokstavskala fra A til G. Mange produkter har blitt så energieffektive at det har blitt innført nye energiklasser; A+,A++ og A+++, men forskjellen mellom A+++ og A++ er mindre tydelig enn mellom A og B. Størstedelen av produktene på markedet ligger blant de beste energiklassene, noe som gjør det vanskelig for forbrukerne å skille mellom de mest energieffektive produktene. Det gjør også at produsentene er mindre tilbøyelige til å utvikle nye, mer energieffektive produkter.
EU har derfor revidert og optimalisert merkingen basert på forbrukernes behov, slik at skalaen igjen går fra A til G. Den nye skalaen ble innført med den nye rammeforordningen for energimerking fra 2017, forordning (EU) 2017/1369. Flere produktgrupper har fått nye energietiketter fra 1. mars 2021, som skal brukes i både fysiske butikker, nettbutikker og reklame.
Nivåene for energiklassene skal oppdateres regelmessig, slik at man unngår energiklasser med '+' i framtiden.
Med den nye skalaen er høyeste energiklasse A, mens laveste energiklasse er G. Den nye skalaen vil bli tatt i bruk for alle energimerkede produkter etter hvert som det produktspesifikke regelverket oppdateres.
Produktdatabasen EPREL
I tillegg stiller det nye energimerkeregelverket krav til produsenter om å registrere energimerkede produkter i produktdatabasen EPREL. De nye etikettene har en QR-kode i hjørnet som kan skannes med mobiltelefon. Den gir tilgang til offentlig tilgjengelig informasjon, som produktets datablad og energiklasse, i den offentlige delen av EPREL. Hensikten er å gjøre det enklere å sammenligne produkter. De nye etikettene har også fått nye piktogrammer. Les mer på vår side om EPREL.
Økodesign i den sirkulære økonomien
Målet om en sirkulærøkonomi i EU gjør seg også i økende grad gjeldende i EUs regelverk innen økodesign og energimerking av energirelaterte produkter. Sirkulærøkonomiaspektet kommer til uttrykk i forordningene ved at det stilles krav om ressurs- eller materialeffektivitet samt til informasjon knyttet til for eksempel reparasjon. Regulering av økodesign- og energimerkekrav på EU-nivå skal videre sikre et velfungerende marked.
Revidering av økodesigndirektivet
Under EUs grønne giv (Green Deal) og Handlingsplanen for en sirkulær økonomi, har EU-kommisjonen lansert et bærekraftsinitiativ, Sustainable Products Initiative, som skal bidra til mest mulig bærekraftige produkter på EU-markedet. I forbindelse med den pågående konsekvensutredningen av initiativet, vil Økodesigndirektivet revideres med sikte på en mulig utvidelse. I konsekvensutredningen gjøres det en vurdering av om det vil være hensiktsmessig å utvide direktivets virkeområde til å omfatte et bredest mulig produktutvalg (inkludert tjenester der det er aktuelt). Produkter som vil bli prioritert er elektronikk, IKT, tekstiler, møbler, sement og kjemikalier.
Økodesigndirektivet vil bli erstattet av en rammeforordning, Ecodesign Sustainable Products Regulation. EU-kommisjonen har lagt fram forslag til forordning som er til behandling i EU-parlamentet og Rådet.