Bakgrunn

Kraft og industriløft for Finnmark
8. april 2023 lanserte regjeringen planer for en satsing på kraft og industri i Finnmark, "Kraft- og industriløft Finnmark". Regjeringen viste til manglende nettkapasitet og en anstrengt kraftsituasjon, og har som mål å forbedre kraftsituasjonen.

Kapasitet i dagens nett
I Finnmark er det store avstander og lav befolkningstetthet. Det er høyest forbruk av strøm i Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Lakselv, Karasjok, Vadsø og Kirkenes. Kvænangen og Adamselv kraftverk har noe magasinkapasitet, men de fleste av kraftverkene i Finnmark er vindkraftverk eller elvekraftverk uten magasinkapasitet, altså uten muligheten til å lagre kraft til senere.  Selv om vindkraftverk produserer mest i vinterhalvåret, er det ikke garantert at det blåser i den aller kaldeste timen med høyest forbruk. Nettet, og kraftsystemet som helhet, må være dimensjonert for å levere nok strøm også når det både er vindstille og stort forbruk.  

Finnmark er avhengig av å få tilført energi fra lengre sør i Norge i vinterhalvåret, gjennom den nye 420 kV kraftledningen fra Balsfjord, og fra Finland. Sett over hele året er det en balanse mellom forbruk og produksjon i Finnmark per i dag, men trenden går mot et underskudd på energi. Forbruket har økt, og produksjonen har ikke økt tilsvarende. I tillegg har strømnettet i Finnmark begrenset kapasitet. I Øst-Finnmark er det i dagens nett ikke ledig kapasitet til at nye kraftverk kan koble seg til.

Dagens transmisjonsnett i Finnmark inkludert tiltak under bygging. Kilde: Regional kraftsystemutredning 2022-2040.

Kapasitet i planlagt nett
Statnett har søkt om konsesjon for en ny 420 kV kraftledning mellom Skaidi og Adamselv via Lakselv (Skaidi–Lebesby), og fra Adamselv til Varangerbotn (Lebesby–Seidafjellet). NVE behandler nå første del, ledningen mellom Skaidi og Adamselv. Statnett vurderer også å installere en såkalt ‘back-to-back’ i Varangerbotn (se begrepsliste). 

Selv med de planlagte tiltakene vil kapasiteten for å knytte til mer produksjon være begrenset, se tabellen. Kapasiteten som er oppgitt i tabellen er minimum kapasitet til ny produksjon, gitt at Melkøya elektrifiseres, men uten annet nytt forbruk. Forbruk og produksjon henger sammen, og dersom det kommer mer forbruk kan det øke muligheten for å bygge flere kraftverk. Det vil avhenge av blant annet plassering, og om forbruket/produksjonen kan tilknyttes på vilkår (se begrepsliste). Tilknytning på vilkår kan også øke kapasiteten til ny produksjon selv om det ikke kommer mer forbruk. Vindkraftverkene som er planlagt/meldt/konsesjonssøkt i Finnmark konkurrerer om den samme kapasiteten. Det vil uansett kun være plass til et fåtall prosjekter.

Tabell 1: Kapasitet til ny produksjon i Øst-Finnmark gitt ulike tiltak i transmisjonsnettet. Der kapasiteten er oppgitt felles for Adamselv og Varangerbotn betyr det at kapasiteten deles mellom stasjonene. Når kapasitet tildeles i Adamselv, vil altså kapasiteten i Varangerbotn reduseres tilsvarende, og motsatt.

Saker til behandling hos NVE og gitte konsesjoner
NVE hadde per oktober 2023 mottatt fem vindkraftsaker og tre nettsaker i Øst-Finnmark til behandling. I Øst-Finnmark er det gitt to konsesjoner til ny produksjon som foreløpig ikke er realisert. Dette gjelder byggetrinn to i Hamnefjell vindkraftverk og byggetrinn tre i Raggovidda vindkraftverk.

Per våren 2024 arbeider NVE med å fullføre en innstilling til Energi­departementet om Statnetts søknad om ny 420 kV kraftledning mellom Skaidi og Adamselv/Lebesby. Denne vil ikke være en del av den helhetlige prosessen, da den allerede er under aktiv behandling hos NVE. Det samme gjelder endringssøknaden om flytting av planområdet for Raggovidda byggetrinn tre.

Saker til behandling framover
I november 2023 ba NVE om å bli informert om andre, modne prosjekter for kraftproduksjon i Finnmark. Dette resulterte i at NVE ble varslet om at ytterlige 23 produksjonsanlegg var under planlegging, fordelt på teknologiene vindkraftverk, vannkraftverk, kjernekraftverk og hybridanlegg med flere produksjonsformer . Saker om kjernekraft håndteres av Olje- og energidepartementet. Det varslede kjernekraftprosjektet vil derfor ikke være en del av den videre prosessen til NVE. Alle de andre sakene, både de som er sendt inn til behandling og de som nylig er varslet, kan det være aktuelt å se nærmere på i en helhetlig prosess for Finnmark.

Prosjektene NVE ble varslet om må bearbeides videre til en formell melding eller søknad, dersom NVE skal ta disse til behandling. Før NVE kan behandle vindkraftprosjekter må også kommunen støtte dette. I januar 2024 satte NVE en frist for å sende inn meldinger, til 22. april 2024. Da fristen gikk ut hadde NVE mottatt 22 nye prosjekter om kraftproduksjon.

Til sammen mottok NVE planer om 26 kraftprosjekter i Finnmark innen fristen. Blant annet på grunn av begrenset nettkapasitet vil det kun være mulig å bygge et fåtall av disse. Våren 2024 jobbet NVE med å prioritere mellom de innsendte meldingene, for å redusere antall prosjekter som sendes på høring.

Prioritering og høring
En oversikt over elleve vindkraftprosjekter som skulle tas med videre i prosessen ble lagt fram 24. juni. I tillegg åpnet NVE for at det kan sendes inn en søknad om utvidelse av Alta kraftverk. Høsten 2024 sendes de elleve vindkraftprosjektene på høring, sammen med fire kraftledningsprosjekter som også er aktuelle i den samlede prosessen.