NVEs sikringsarbeid på Svalbard avsluttet for i år
Arbeidet med å sikre bebyggelsen i Longyearbyen mot skred er avsluttet for vinteren. Sikringsarbeidet er en følge av to alvorlige skredhendelser i 2015 og 2017. Her forteller NVEs prosjektleder litt om status i arbeidet.
NVE samarbeider tett med Longyearbyen lokalstyre i arbeidet med skredsikringsprosjektet. NVE har ansvar for å utforme og bygge tiltakene. Longyearbyen lokalstyre har det overordnede ansvaret for samfunnsutvikling i Longyearbyen, og vil drifte skredsikringstiltakene når de er ferdige.
Underentreprenør Lesja Bulldozerlag legger kulvert gjennom veg 230, utløp fra avskjæringsgrøfta ovenfor fangvollen.
Har bygd skredvoll i høst
Prosjektleder Stian Bue Kanstad i NVE forteller at skredsikringen består av mange elementer og prosjekter. Noen av disse er ferdigstilt.
- Det er bygd støtteforbygninger i løsneområdet for skredet i 2015 over spisshusene, av DS Entreprenør AS. Disse skal holde snøen i ro, slik at den ikke løsner. Det er også bygd to skjermer oppe på platået som skal samle snø, for å redusere mengden drivsnø inn på løsneområdet.
Her er det også bygget en grøft for å lede smeltevann ut av området, som minker faren for jordsig og utglidninger. Snøskjerm og grøft er bygd av Norsk Bergsikring AS. Arbeidet med å sikre langs Longyearelva er også så godt som ferdigstilt, selv om det gjenstår noe etterarbeid.
Nordende av fangvoll, konturene av vollen begynner å bli synlig. Erosjonssikret avskjæringsgrøft er også synlig.
- Hovedarbeidet nå i høst har vært bygging av en 400 m lang og ca 5 m høy skredvoll nede i bebyggelsen, i tillegg til opprydding etter hus som er revet. Vi har kommet godt i gang med denne vollen, og starter opp igjen neste vår. Vi har også begynt på arbeidet med støtteforbygninger på Sukkertoppen, og fortsetter både neste år og i 2022. Til neste år kommer vi også til å jobbe med planer for eventuell fremtidig sikring mot sørpeskred i Vannledningsdalen, sier Kanstad.
Maskinfører Tom Atle Båtevik speider ut over Longyearbyen. Det skal mures 4-5m høyere opp så utsikten vil bli bedre etterhvert.
Spesielle hensyn i Arktis
Han forteller videre at å drive med anleggsvirksomhet på Svalbard ikke er som å drive på fastlandet.
- Vi er vant til å bygge for værharde forhold, men her i Longyearbyen er det en del spesielle hensyn å ta. Det er viktig å ta hensyn til klimaendringer i tiltakene som nå gjennomføres, og på Svalbard ser vi jo allerede effekter av klimaendringene.
Grunnforholdene har også vært en spesiell utfordring, med et aktivt lag over permafrost. Vi har fått utført fire runder med grunnboring og installert flere temperaturmålere og -loggere, og det viser seg at det er varmere i grunnen enn tidligere antatt. Dette har gjort både prosjektering og fundamentering mer komplisert, enten det er på løsmasser eller i frosset og oppsprukket fjell.
En pust i bakken og en prat mellom maskinfører Tom Atle Båtevik i NVE Anlegg og grunnarbeider Fredrik Lusæter Berg i Lesja Bulldozerlag.
Forholdet til kulturminner og forurensningsloven står meget sterkt i Longyearbyen, og man må da ha dispensasjon for å gjøre tiltak som grunnundersøkelser eller bygging i hensynssonene rundt kulturminner. Det er sysselmannen som anbefaler, og riksantikvaren som da gir dispensasjon.
- Vi har også slitt litt med å finne egnede steder til å deponere masser som ikke kan brukes til vollbyggingen. Det er ikke noe deponi i Longyearbyen, så masser som vi eventuelt ikke finner en god plass til må transporteres til fastlandet, noe som jo blir veldig dyrt, forteller Kanstad.
Geonett, en type armering, legges mellom skiftene i natursteinmuren.
Folkemøte om naturfare på Svalbard
Fikk du med deg folkemøtet om å leve med naturfare på Svalbard? Opptak av møtet, med innlegg fra Sysselmannen, Longyearbyen lokalstyre og NVE, kan ses på nettsidene til Longyearbyen lokalstyre.
