Sauda III

Aktieselskabet Saudefaldene ble stiftet i 1913 med formål å bygge og drive kraftverk i Sauda. Storelvvassdraget kunne bygges ut for produksjon av store kraftmengder. Direktøren i Saudefaldene henvendte seg til Union Carbide Corporation i New York, og en foreløpig kontrakt om kraftleveranser ble inngått i 1914. De norske konsesjons­­lovene fra 1906 og fremover skulle hindre utenlandsk dominans over norske vannkraftressurser. I juni 1914 vedtok Stortinget å gi Saudefaldene konsesjon for 65 år. A/S Saudefaldene var et rent norsk selskap finansiert med norsk kapital, og det var derfor vanskelig å avslå konsesjonssøknaden. Avgjørelsen skapte presedens for andre søknader om konsesjon for kraftutbygging på Vestlandet. I desember 1914 ble det inngått en kraftavtale med datterselskapet til Union Carbide, Electric Furnace Products Company Ltd., som skulle bygge og drive elektrokjemiske og metallurgiske fabrikker i Sauda. I den første fasen av norsk industriutbygging etter 1905 hadde det viktigste grunnlaget vært norsk vannkraft og europeisk kapital. I 1909 var 85 prosent av aksjekapitalen i norsk kjemisk industri på europeiske hender. Utbyggingen i Sauda brøt dermed dette mønsteret ved at det ble investert amerikansk kapital.

Sauda III er ett av fire kraftverk i hovedutbyggingen i Sauda og ble satt i drift med to aggregater i 1930. Sauda I kom som det første kraftverket i drift i 1919, fulgt av Sauda II i 1922. Sauda IV kom i drift i 1967.

De tre første anleggene utnytter til sammen et fall på 750 meter. De tre har kraftstasjon i dagen, mens Sauda IV har kraftstasjon i fjell. Sauda III er det nederste av kraftverkene, med kraftstasjon like ved smelteverket. Smelteverkets kraftbehov bestemte i stor grad utbyggingstakten i Sauda. Saudefaldene har etter hvert bygd opp et stort og komplisert vannkraftsystem med magasiner, dammer, tunneler, rørgate, kraftstasjoner og overføringslinjer. I 2001 stod et småkraftverk som utnyttet fallet på 50 meter i tappetunnelen mellom reguleringsmagasinet i Svartavatnet og Svartkulp ferdig.

NVE ga pålegg om utfasing av smisveiste rør for de tre kraftverkene Sauda I, II og III. Med dagens samkjøringssystem var det ikke lenger bare industriens behov som bestemte utbyggingens omfang. Stortinget vedtok i 2003 å gi konsesjon for en opprusting og utvidelse av anleggene. Dette gir en årlig midlere produksjonsøkning på bortimot 500 GWh, en økning på nær 40 prosent. Sønnå kraftstasjon er plassert i fjell nær dagens Sauda III. Sauda I og Sauda III er faset ut.

For smelteverket har det vært endringer både når det gjelder eiere og produksjon. Smelteverket produserer nå mangan.

Sauda III inngår for tiden i Statkraft Energi AS sitt arbeid med Landsverneplan Statkraft.

Sauda III utnytter en fallhøyde på 249 meter. Slukeevnen er 37 m³/s. Kraftverkets hoveddeler er magasin, dam med flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon med permanentutstyr. Magasinet er etablert ved oppdemming. Sauda III ligger langt ned i vassdraget, og mesteparten av vannet i vassdraget går derfor gjennom kraftverket. Det er flere og større magasiner til kraftverkene som ligger ovenfor Sauda III.

Dammen er en hvelvdam i betong med største høyde 30 meter og en lengde på 70 meter. Største høyde på hvelvet er 17,5 meter. Hvelvet er fundamentert på en tykk betongplate. Dette ble gjort på grunn av fundamenteringsproblemer, da det ikke er fast fjell i bunnen. Dammen var ferdig i 1930. Fra inntaket i Storlivatnet er det en 7,3 kilometer lang driftstunnel til fordelingsbassenget, ventilkammeret og rørinntaket ovenfor kraftstasjonen. Fra fordelingsbassenget er det to rør i dagen ned til kraftstasjonen. Rørene er klinket de øverste 320 meterne. Den nedre delen er smisveiset. Rørene krysser et lite dalsøkk som to selvbærende rørbuer med en spennvidde på vel 65 meter. Ved kraftstasjonen fordeler rørene seg til de tre turbinene.

Kraftstasjonen i seks etasjer er bygd i betong og har en lysegrønn fasade. Bygningen er 38,5 meter lang, 20 meter bred og 17 meter høy. Kraftstasjonen har tre vertikale aggregater. De tre Francis-turbinene har hver en maksimal ytelse på 24 MW. Alle turbinene er levert av sveitsiske Escher Wyss. Turbinene ble modernisert på 1980-tallet. De opprinnelige generatorene var levert av NEBB og produserte strøm med 25 Hz for overføring direkte til smelteverket. To av generatorene ble erstattet i 1967 og en i 1972. De tre nye er hver på 30 MVA, med luftavkjøling, og produserer 50 Hz. I dag blir kraften levert med en generatorspenning på 12 kV samleskinner og blir transformert opp til 66 kV.

Kraftstasjonen er tegnet av arkitektene Bjercke og Eliassen. Bygningen er i art deco-stil, som kan sies å være en særpreget stil. Den har elementer fra nyklassisismen, og den fikk senere også trekk fra funksjonalismen. Stilarten er generelt lite brukt i Norge og enda mindre innen industriarkitektur. Både utvendig og innvendig er den en fin og egenartet kraftstasjonsbygning. Hovedfasaden har en spesiell vindusløsning.

Vannkraften og smelteverket var grunnlaget for det moderne Saudasamfunnet. Sauda III representerer sammen med den øvrige utbyggingen i Sauda en del typiske og viktige trekk ved norsk kraft- og industriutbygging. Sauda III anses som det mest karakteristiske av kraftverkene og kan derfor være en representant for utbyggingen. Kraftverket ses på som en helhet, med kraftstasjon, rørgate og dam, med noen særegne og spesielle løsninger. Dammen regnes som et pionerarbeid innen norsk dambygging. Den ble planlagt av ingeniør og dameksperten Christian Fredrik Grøner. Hans firma har senere hatt mange oppdrag for Saudefaldene. En del av rørgaten går i en bue over et dalsøkk, og planleggingen og utførelsen er et eksempel på dristig og godt utført ingeniørkunst. Rørene ble montert uten stillas etter at begge forankringsklossene var støpt og et passende stykke av røret var montert på motsatt side av hver kloss. Med en helhetlig gjennomført bygningstil i art deco, er Sauda III en atypisk kraftstasjon.

Det er satt i gang et opprustings- og utvidelsesprosjekt for å utnytte vannressursene i området bedre. Sauda III er dermed faset ut. Den gamle og nye utbyggingen kan stå som eksempel på slik effektivisering. Saudefaldene har opparbeidet et rikholdig og systematisk arkiv som dokumenterer både kraftverkenes og industriens historie i Sauda.