Skjerka
Det er to kraftstasjoner ved Skjerka i Mandalsvassdraget. Den første fra 1932 ble bygd i dagen, den siste fra 1997 er plassert i fjell. Dermed vises kontinuitet i kraftutbyggingen. Kraften gikk til alminnelig forsyning. De opprinnelige aggregatene er beholdt, samtidig som det er to turbintyper i samme kraftstasjon. Ettspenns hvelvdam og flerbuedammer er spesielle trekk ved utbyggingen.
Staten kjøpte rettigheter til vannfall i Skjerka i 1917. Sju år senere ble halvparten av rettighetene overdratt til Vest-Agder fylke. Noen år senere ble det inngått en avtale med industribedriften Fiskaa Verk ved Kristiansand om økonomisk garanti for utbyggingen. Arbeidene startet høsten 1930.
De to første aggregatene var i drift to år seinere. Et aggregat til ble installert i 1937. I 1940 ble en utvidelse av kraftverket vedtatt. Det ble bygd fire dammer ved Nåvatnet og en ved Åstølvatnet. I 1944 ble aggregat nummer fire satt i drift. På 1950- og 60-tallet ble det bygd dammer og etablert magasiner i flere vann vest for Nåvatnet. Aggregat nummer fem og seks kom i 1954 og 1958.
Skjerka var den første store utbyggingen i Mandalsvassdraget. Totalt er det nå seks kraftverk av noe størrelse i vassdraget. De andre ble bygd i årene 1957 til 1985.
Det opprinnelige kraftverket har rørgate i dagen. Rørene er smisveiste og måtte etter pålegg fra NVE tas ut av drift. Ny kraftstasjon med vannvei i fjell ble satt i drift i 1997. Aggregatene i den gamle kraftstasjonen kan fortsatt brukes. Agder Energi er eier.
Slukeevnen i den gamle stasjonen var 30 m³/s, tilsvarende som i den nye stasjonen. Kraftverkets hoveddeler er magasiner, dammer med flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon*med permanentutstyr. Utbyggingen har et stort reguleringsområde med mange magasiner. Magasinvolumet på 20 mill. m³ er etablert ved oppdemning. Dammen var ferdig i 1934 og var Norges første ettspenns hvelvdam med spenn mellom to platedammer og ikke mot fjellsider. Hvelvdammen har en største høyde på 15 meter og en kronelengde på litt over 100 meter. Den totale damlengden er omtrent 200 meter.
Hovedmagasinet er i Nåvatnet, som er demt opp sammen med Åstølvatnet. Nåvatnet ligger like vest for Skjerkevatnet. De øverste 23 meterne er etablert ved byggingen av de fem dammene på begynnelsen av 1940-tallet. Fire av dem er kjent som Dam Nåvatn I–IV. Nåvatn II og Nåvatn IV er platedammer med en høyde på tolv meter for den største. Dammen ved Åstølvatnet ble bygd som massivdam med en høyde på ti meter i 1997. Tidligere var det her en stålbukkedam. De to dammene Nåvatn I og Nåvatn III er flerbuedammer i betong. En flerbuedam kan betraktes*som en mellomform mellom platedam og den egentlige hvelvdammen. Forskallings- og armeringsarbeidene var store utfordringer. Vanskelige transportforhold var sannsynligvis sterkt medvirkende til at det ble valgt en damtype som ikke var benyttet i Norge tidligere. Det er svært få eksempler på flerbuedammer i Norge. Begge buedammene har skråstilte, sylindriske buer med en diameter på 19 meter. Dam Nåvatn I har platedam på hver side av bueseksjonen med ni buer. Største buehøyde er 28 meter. Kronelengden for hele dammen er på litt over 200 meter. Dam Nåvatn III har platedam bare på den ene siden av bueseksjonen med åtte buer. Største høyde på flerbuedammen er 18 meter og samlet kronelengde er 190 meter. Det er reguleringsmagasiner også i Kvernevatnet (to dammer), Langevatnet (en), Stegilvatnet (seks) og Storevatnet (tre) vest for Nåvatnet. Dammene ble bygd på 1950- og 1960-tallet. Det er flere typer dammer. De to største er en hvelvdam og en platedam.
Mellom Nåvatnet og Skjerkevatnet er det sprengt en 450 meter lang tappetunnel. Fra inntaksmagasinet i Skjerkevatnet er det for den gamle kraftstasjonen en tunnel fram til fordelingsbassenget. Bassenget er utført som et vanlig kammerbasseng. Derfra er det to rør ned til kraftstasjonen. Det siste røret ble montert i 1949.
Det er seks aggregater i den gamle kraftstasjonsbygningen. De tre eldste har horisontal oppstilling med Pelton-turbiner, og de tre yngste har vertikal oppstilling med Francis-turbiner. Hver av Pelton-turbinene har en ytelse på 10 MW. Francis-turbinene yter 17 MW hver. Alle turbinene er fra Kværner. De fire første generatorene ble levert av NEBB og de to siste av henholdsvis Brown Boveri Company og Siemens.
Nye Skjerka har også inntak i Skjerkevatnet. Fra inntaket er det en tunnel med en lengde på 230 meter fram til inntaksluka. Derfra er det en trykktunnel med fall 1:5 ned til den nye kraftstasjonen i fjell. Fra kraftstasjonen er det en utløpstunnel til vannet Øre. Portalbygget i adkomsttunnelen ligger 150 meter vest for den gamle kraftstasjonsbygningen. Derfra har adkomsttunnelen en lengde på 700 meter inn til kraftstasjonen. Der er det et vertikalt aggregat med Francis-turbin. Turbinen har en ytelse på 98 MW og ble levert av Kværner i 1997. Generatoren på 120 MVA ble produsert av ABB (ASEA Brown Boveri). Transformatoren på 120 MVA er plassert i en egen hall parallelt med maskinhallen. Kraften transformeres fra generatorspenningen til 110 kV.
Kraftstasjonen i dagen ble som en av de første i Norge utført i funksjonalistisk stil. Bygningen er i betong og har fire etasjer. Den rosa fasaden har kontraster mellom lyst og mørkt. Bygningen har én svakt skrånende takflate og er funksjonsdelt i lengderetningen. Vinduene i maskinsalen er plassert høyt oppe på veggen og er relativt små. Bygningen ble planlagt og tegnet av konsulentfirmaet Chr. F. Grøner. Bygningen ble økt i lengden da kraftverket ble utvidet på 1940-tallet. Kontorfløyen fra senere tid på nordsiden er tilpasset den opprinnelige stilen. Ved nyutbyggingen på 1990-tallet fikk maskinsalen, portalbygget og lukehuset på fjellet særpregede arkitektoniske utforminger. I kraftstasjonshallen har fjellsidene beholdt så mye som mulig av sin naturlige karakter. Arkitekt var Kjell Brandtzeg. Portalen er et eksempel på hva som synes i dagen av en kraftstasjon i fjell.
Skjerka kraftverk har hatt stor betydning for Vest-Agder fylke. Kraftverket var en markant utbygging da første byggetrinn var ferdig på 1930-tallet. Det er senere foretatt en gradvis utbygging som så langt er avsluttet med nyutbyggingen i 1997. Skjerka kraftverk viser kontinuitet, representativitet, opprinnelighet samt spesielle tekniske og arkitektoniske løsninger som det er verdt å merke seg.
I den gamle kraftstasjonen er det tre horisontale Pelton-turbiner og tre Francis-turbiner. På begynnelsen av 1930-tallet var det Pelton-turbiner som ble installert for en så stor fallhøyde. Utviklingen av høytrykks Francis-turbin hadde ikke kommet så langt at turbintypen var aktuell for et fall på 340 meter. Men i 1944 hadde teknologien tatt viktige steg framover. Turbinen som da ble satt i drift som nummer fire i Skjerka kraftverk, var den første Francis-turbinen for en så stor fallhøyde. Leveransen fra Kværner var et pionerarbeid i norsk industri og vakte oppsikt også utenfor landets grenser. Alle de seks aggregatene er fortsatt oppstilt i kraftstasjonsbygningen og i hovedsak som de opprinnelig var. I den nye kraftstasjonen er det bare ett aggregat, men dette har alene en større ytelse enn de seks eldre til sammen. Det er også en del av den teknologiske utviklingen. Som helhet er det gamle kraftverket typisk for sin tid, med magasin, tunnel øverst og rørgate og kraftstasjon i dagen. 1990-tallsutgaven av Skjerka kraftverk med kraftstasjon og vannvei i fjell er en mer moderne utførelse, og også den er representativ for sin tid.
Dammen ved Skjerkevatnet var den første i Norge med ettspenns hvelvdam mellom to platedammer. Men det er de to flerbuedammene ved Nåvatnet som er de mest kjente og mest bemerkelsesverdige dammene i utbyggingen. De to dammene med skråstilte buer er de eneste i sitt slag i Norge. Det var den kjente ingeniøren og damspesialisten Chr. F. Grøner som kom med forslaget, og som sammen med kollegaer stod for prosjekteringen.
Arkitektonisk er nok kanskje den gamle kraftstasjonsbygningen i funksjonalistisk stil fortsatt den mest synlige og iøynefallende konstruksjonen. Nyutbyggingen på 1990-tallet ga nye og stilfulle arkitektoniske innslag. Både kraftstasjonshallen inne i fjellet, portalbygget og konstruksjoner inne på fjellet fikk særegne løsninger. Portalbygget skiller seg ut fra tilsvarende bygg ved andre kraftverk, og det er lagt vekt på å skape en helhet.
Utbygger har søkt om at nye dammer skal erstatte de to gamle flerbuedammene i Nåvatn. Saken ligger til behandling i Olje- og energidepartementet.
Relatert informasjon
Fylke: Vest-Agder
Kommune: Åseral
I drift: 1932 og 1997
Installasjon: 81 MW og 98 MW
Fallhøyde: 340 meter og 346 meter
Nåværende eier: Agder Energi Produksjon AS
Kraftstasjon: I dagen og i fjell
Magasin: Ja
Antall aggregater: 6 og 1
Viktige momenter
- kjent kraftutbygging fra mellomkrigstiden
- opprinnelige aggregater
- to turbintyper i samme kraftstasjon
- Francis-turbin for høyt trykk
- dammene ved Skjerkavatnet og Nåvatnet
- ny, moderne utbygging
- ontinuitet – gammel og ny kraftstasjon
- arkitektur – kraftstasjon i dagen
- arkitektur – fjellhall og portalbygg
Kilder
Litteratur:
- Augland, Nils Tore (red.) (2000): Utbyggingen av Skjerka kraftverk i Åseral. Et historisk tilbakeblikk. Vest-Agder Energi, Kristiansand.