Buner og steingrupper i Flisa
Flisa har sitt utspring fra Ulvsjøen i Trysil kommune, renner gjennom sentrale deler av Finnskogen og munner ut i Glomma ved tettstedet Flisa i Åsnes. Det er lite jordbruksarealer som grenser til elva og derfor er den lett tilgjengelig. Flisa egner seg derfor godt til fiske.
På strekningen Ulvåa-oset og ned til Velta, en strekning på 25 km, er ulike miljøtiltak utført. Hensikten er å sikre den naturlige rekrutteringen av ørret og harr. Miljøtiltakene består av buner, strømkonsentratorer, høler og utlagte steingrupper. Bunene er av grov naturstein i 5-6 m lengde og 1-2 m bredde. Disse skaper bedre forhold for fisk og hindrer erosjon i elvas yttersvinger. Større steiner er lagt ut enkeltvis eller i grupper for å sette et mer ”opprinnelig” preg på elva. Strømkonsentratorer er bygd på strekninger hvor løpet har vært ensformig. De er bygd av grove stedlige masser og er lagt skrått nedstrøms, 10-15 m ut fra elvebredden, og nedenfor er det stedvis utgravde høler. Strømkonsentratorene og hølene til sammen gir varierte strømningsforhold og bedre levevilkår for fisk. I forbindelse med alle disse tiltak er det også bygd gapahuk, fiskeplass og badeplass.
Flisa har vært en fløtningselv helt til 1980-tallet, og langs elven er det flere skådammer. Elva ble grundig rensket i forbindelse med tømmerfløtningen over lang tid og dette har gitt den et goldt preg. I 1993 ble det utarbeidet en plan for miljøtiltakene som del av fylkets ”Vannbruksplan for Glomma”. Arbeidet ble utført i perioden 1993-1999. Buner av denne relativt store dimensjon har imidlertid ikke fungert tilfredsstillende, og utlegging av kampestein er nå blitt dominerende miljøforbedrende teknikk i de store vassdragene.
Relatert informasjon
Vurdering og kilder
Bunene og steingruppene er representative for biotoptiltak i et større tømmerfløtingsvassdrag. Anlegget er interessant fordi miljøtiltaket i Glomma står i sterk kontrast til de mange flomsikringsanleggene som er bygd langs Glomma opp igjennom tidene. Anleggene er lett tilgjengelige, og de er helt nødvendige for å øke og opprettholde rekreasjon langs deler av Flisa. Steingruppene har en visuelt tiltalende virkning.
Litteratur:
- Vannbruksplan for Glomma (1992) Hedmark fylkeskommune.
Arkiv:
- Vassdragstekniske planer, anleggsnr. 8570
