Forbygninger mot flom i Glomma ved Kirkenær

Flomverkene utgjør til sammen en 8 km strekning fra Grøset til Noret, med en 5 m bred, kjørbar krone, og er sikret på yttersiden med stein. Bekker er lagt i kulverter under flomverket. På yttersiden av flomverket er kulvertene utstyrt med enveisventiler. Ventilene stenges dersom vannstanden i Glomma går over et visst nivå. For håndtering av situasjoner med kritisk høy vannstand er det bygd enpumpestasjon helt i sørenden av flomverket. Det er den største pumpestasjonen av dette slag i Norge. Langs Gardsjøen og Kila er det bygd sekundærflomverk og også her pumpestasjon.

Det har blitt bygd flere flomverk rundt Kirkenær, men disse har blitt ødelagt av flommer eller revet i forbindelse med bygging av nye flomverk. Etter en stor skadeflom i 1934 ble gamle flomverk utbedret. Under flommene i 1966 og 1967 brøt Glomma gjennom flomverket og store deler av Kirkenær ble satt under vann. Dette førte til store mate-rielle skader på jordbruksområder, industri og bebyggelse. Infrastrukturen ble rammet ved at riksveg og jernbane ble blokkert. Det ble raskt satt i gang tiltak, og i 1969- 1970 satte NVE i gang arbeidet med et nytt flomverk og en pumpestasjon. Flomverket har vært viktig for utviklingen av Kirkenær. Under flommen ”Vesleofsen” i 1995 ble flomverket satt på prøve. Ved Gruetjern brøt fyllingen sammen før flommen nådde toppen. Vann strømmet inn over jordene, men ble stoppet ved et gammelt sekundærverk. Etter en intens kamp mot vannet ble bruddet tettet. I ettertid er flomverket hevet omtrent 1 m og forlenget i nord mot Grøset. Det er bygd inn tetningsmembran og drenasje i flomverket.