Forbygninger mot flom og erosjon i Hitterelva ved Røros
Hitterelva har sitt utspring sør for Aursunden og renner gjennom Røros og møter Håelva rett før samløpet med Glomma ved Glåmos. Gjennom Røros renner Hitterelva i bratte stryk forbi smeltehytte, sagbruk og slagghauger.
Elva har stor eroderende kraft i flomperioder og dette kan føre til ustabilitet i massene som slagghaugene og nærliggende bygninger ligger på. Is på elva kan i mildværsperioder også føre til erosjon i elvebunnen og elvesider. På en strekning på 130 m, på begge sider av elva mellom Sagbrua og Sleggbrua er et gammelt sikringsanlegg rekonstruert. På den ene siden ligger slagghaugene og på den andre ligger mesteparten av bebyggelsen i Røros.
De gamle sikringsanleggene er bygd over en periode fra midten av 1600- tallet til slutten av 1800-tallet. Planlegging og utførelse av anleggene har vært preget av skiftende tiders teknologi og byggemetoder. Tørrmurte forbygninger og tømmerkister har vært mest fremtredende. I nyere tid viste flere av anleggsdelene tegn til slitasje og forfall. I 1994 var en del av tørrmuren i ferd med å rase ut. Det ble derfor planlagt et rekonstruksjonsarbeid. Arbeidet ble finansiert av Riksantikvaren og NVE. NVE Region Midt-Norge sto for planlegging og utførelse. Arbeidene ble utført 1995-2000. Under nøye oppfølging og antikvarisk registrering ble deler av forbygningene plukket fra hverandre bit for bit og satt sammen igjen til senere bruk i forskning og undervisning. Dette arbeidet ble dokumentert av Rørosmuseet. For å lafte opp de nye tømmerkistene ble det brukt gamle teknikker. Det ble tatt hensyn til trevirke og behandling av de eksponerte flatene på treverket for at de nye tømmerkistene skulle få lang holdbarhet. Det ble blant annet brukt senvokst furutømmer. Spiker og bindhaker ble produsert på den lokale smia. Steinkistene ble fylt med maskinkult fra Lergruvbakken og slagg fra slagghaugene. I tillegg til rekonstruksjon av tømmerkistene ble det utført reparasjon av tørrmur og bygging av ny tørrmur. Det ble påført sprøytebetong på deler av den gamle muren som danner fundamentet for Smeltehytta. Den nye tørrmuren ble utført med støpt fundament med bolter til fjell. Stein fra elvebunnen ble brukt for å dekke betongfundamentet. Stein fra Rørostraktene og Stjørdal ble brukt til hovedmuren.
Relatert informasjon
Vurdering og kilder
Anlegget ligger sentralt i Røros by som står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder, og har en lang historie relatert til gruvedrift. Anlegget er gjenoppbygd i gammel stil og delvis ved hjelp av gamle håndverksmetoder. Hitterelva har vært grunnlaget for Røros og virksomheten rundt byen. Istandsettingen av forbygningene representerer en viktig dokumentasjon og er et godt eksempel på NVEs kulturminneinnsats. En del av den opprinnelige tømmerkisten er satt sammen og står på Rørosmuseet og kan brukes i undervisningssammenheng. Hitterelva er et vernet vassdrag.
Litteratur:
- Sæterbø, E., Skauge, J. & Engen, E., 2002. Sluttrapport for forbygningsarbeidet i Hitterelva. NVE, rapport 5/2002
Arkiv:
- Vassdragstekniske planer, anleggsnr. 9308
