Terskel i utløpet av Vangsvatnet
Vangsvatnet er en innsjø i Vossovassdraget. Sjøen får sitt tilløp fra Vosso ved Vossevangen. Nedbørfeltet består av bratt fjellterreng og har liten naturlig reguleringsevne.
Utløpet av vannet går gjennom en svært trang, 700 m lang fjellkløft. Ved stor flom vil elven raskt få høy vannstand på grunn av dette utløpet. Her er det bygd en stor terskel av sprengt stein, 50 m lang og 2,4 m høy. Terskelen er utformet slik at laks kan passere.
Allerede i 1854 ble senkningen av Vangsvatnet planlagt for å hindre større oversvømmelse på jordbrukslandskap og bebyggelse. Planen besto i å senke vannet 1,7 m ved sprengning og opprenskningsarbeider i utløpselven. Dette ble utført i 1865-1866. I etterkant viste det seg ikke å fungere, og Kanalvesenet gjorde flere undersøkelser. Bedre hydrologiske data ble etterspurt, og i 1892 det ble satt opp vannstandsmerker og utført vannføringsmålinger ved Bulken. Dette er dermed den stasjonen som har lengst sammenhengende vannstandsmålinger i Norge. En storflom i 1918 reiste spørsmålet om senkning av Vangsvatnet på nytt. Plan ble lagt frem i 1921, men kom ikke til utførelse. Flommer fortsatte å skape problemer for kommune, grunneiere, privat næringsvirksomhet, NSB og Vegvesenet. Både i 1970 og 1983 ble saken gjenopptatt. Forbygningsavdelingen i NVE kom i 1985 med et helt nytt forslag til tiltak. Det innebar en stor terskel samtidig med at elveløpet nedenfor vannet skulle utdypes og utvides. Arbeidene ble utført i perioden 1991-1993.
Relatert informasjon
Vurdering og kilder
Terskelen i utløpet av Vangsvatnet er større enn terskler flest. Den er ikke av de eldste, men bakgrunnshistorien er lang og omfattende. Terskelen kan også sees i sammenheng med målestasjonen ved Bulken. Sammen forteller terskelen og målestasjonen om behovet for hydrologiske måledata for å sikre gode vassdragstekniske inngrep.
Arkiv:
- Andersen, B., 1996. Flomsikring i 200 år. Oslo, Norges vassdrags- og energiverk.
Arkiv:
- Vassdragstekniske planer, anleggsnr. 7848