I denne delen presenteres vassdragstekniske anlegg i Norge av høy kulturminneverdi. De utvalgte objektene skal til sammen gi en oversikt over utviklingen av flom- og erosjonssikringsanlegg, kanaler og miljøtiltak fra 1700- tallet til i dag. Det norske landskapet er geografisk sterkt variert og vassdragsrikt, og geografisk variasjon har derfor blitt spesielt vektlagt ved utvelgelsen. Utvalget representerer både typiske og sjeldne anlegg av både hverdagslig og dramatisk karakter i og ved vassdrag. Det har vært en utfordrende oppgave å bestemme hvilke anlegg som skal være med i utvalget. Flere kunne blitt valgt ut, og resultatet bør derfor ikke tolkes dit hen at det kun er de her presenterte som er bevaringsverdige som kulturminner.
-
Reddalskanalen
Landvik- og Reddalsvannene ligger 4-5 km vest for Grimstad. Kanalen ble primært bygd for å innvinne jordbruksareal. Samtidig skapte kanalen båtforbindelse mellom Grimstad og de nærliggende bygdene slik at handel og tømmertransport ble mer effektivt.
-
Forbygninger mot flom og erosjon i Herreelva ved Herre
Herrevassdraget har utløp til Frierfjorden ved Herre sentrum 16 km nordvest for Brevik langs RV 353. På grunn av ras er 360 m sikret frem til 500 m før utløpet i Frierfjorden.
-
Forbygninger mot flom og erosjon i Måna ved Miland
Måna har utspring i Møsvatnet og renner gjennom Vestfjorddalen og ut i Tinnsjø. Gjennom Miland, nederst i vassdraget, er elva kanalisert og forbygd.
-
Terskler i Måna ved Rjukan
I Rjukan sentrum ble det utført flere miljøtiltak i 2000-2001. Det ble bygd tre terskler og gravd ut kulper med strykområder i mellom. Terskeltypen er etter tysk modell og er den første av denne typen i Norge.
-
Telemarkskanalen
Telemarkskanalen strekker seg fra Skien til Dalen, en strekning på omtrent 100 km. Kanalen består av seks sluseanlegg og til sammen 15 sluser. Spesielt må dammene ved Kjeldal og Lunde nevnes.
-
Flomsenkning av Goksjø og Storelv
Goksjø har tilløp fra Storelv og Skorgeelv, og utløp i Hageneelv. Det spesielle med Goksjø er at vannet har både tilløp og utløp i nord. Tidligere var området preget av at store arealer var flomutsatt. Derfor ble senkning av Goksjø primært planlagt og gjennomført for å innvinne ny jordbruksjord.
-
Forbygninger mot flom i Lågen ved Lesjaleirene
Lesjaleirene er betegnelsen på områdene oppstrøms Prestegardsbrua, langs Gudbrandsdalslågen i Lesja. Langs deler av Lågen og sideelva Lora i Lesja er det bygd flomverk i en lengde på 11,5 km.
-
Forbygning mot erosjon i Ilka
Ilka er en elv som kommer fra Jøndalen og renner ut i Gudbrandsdalslågen 2,5 km sør for tettstedet Dovre. Elva er liten, men til tider svært uregjerlig. På de siste 4 km har Ilka et bratt fall som avtar 600 m før utløpet. Elva er forbygd med erosjonssikring fra utløpet av Lågen og 1,2 km oppover. De nederste 300 m av sikringen er eldst. Anlegget er bygd opp av ørmasser og forsterket i foten med sprengt stein.
-
Forbygning mot flom i Bøvra, Bøverdalen
Bøvra er en breelv og starter ved Bøverbreen, en sidearm til Smørstabreen, vest i Jotunheimen. Elva har utløp i Otta ved Lom sentrum.
-
Forbygninger mot flom og erosjon i Finna ved Vågåmo
Finna har utspring fra Leirungsvatnet og Råkåvatnet og renner gjennom Finndalen før utløpet i Vågåvatnet ved Vågåmo.
Prosjektet Vassdragsteknikkens kulturminner presenterer et utvalg bevaringsverdige vassdragstekniske anlegg i Norge.
Med dette menes:
- Flom-, erosjons- og skredsikringsanlegg
- Terskler og buner i vassdrag (både relatert til sikrings- og miljøaspektet)
- Kanaliserings-, tørrleggings- og senkingstiltak
I tillegg presenteres utvalgte skådammer, flommerker og flomsteiner. Prosjektet ble avsluttet 2009 og bidrar til bevaring av de viktigste anleggene og gir økt kunnskap om vassdragsteknikk og dens betydning i Norge. Det vil bidra til økt bevissthet om, og formidling av, anleggenes historiske verdier.
Det konkrete prosjektresultatet er boken Kulturminner i vassdrag – flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak. Boken inneholder en kort innføring i vassdragsteknikkens historie, og presenterer 62 historisk viktige anlegg. Utvalget viser et stort mangfold anlegg fra 1700-tallet til i dag av både hverdagslig og dramatisk karakter. I utvelgelsen har både representative og unike anlegg blitt vektlagt. Denne type anlegg er i liten grad blitt fokusert fra et kulturminneperspektiv, og resultatet er et viktig bidrag i den store fortellingen om norske vassdrag. Museumsordningen håper prosjektresultatet blir godt tatt imot, og at anleggenes kulturminneverdier blir verdsatt og tatt hensyn til i den fremtidige forvaltningen.
Ønsker du mer informasjon ta kontakt med:
Helena Nynäs, kulturminnerådgiver (NVE)
tlf. 22 95 92 97
epost: hmn@nve.no