Ferdsel ved breer i sommer

Kontinuerlig forandring

Breen er en stor masse av is og snø som er i bevegelse. Breen glir på underlaget, og i tillegg er det en indre deformasjon i ismassen. Brebevegelsen fører til at sprekker åpnes og lukkes, samtidig som breen kontinuerlig bearbeider og eroderer det underlaget den ligger på. Bratte og store breer har mer bevegelse enn slake og små breer. Snølegging og sommersmelting fører til at breene endres gjennom året. De langsiktige breendringene fører til at det kan rase is på steder hvor det ikke har gått ras før.

Flodbølge i breelva
Ved brefrontene er det ofte en breport hvor breelva kommer ut. Breelva går i tunell på bunnen av breen. Av og til raser tunnelen eller breporten sammen og demmer opp elva en kort stund. Når denne demningen bryter sammen kan vannet komme som ei flodbølge ut av breen. Vær på vakt mot raske endringer i vannføring i breelva.

Isras fra brefronten
Der brefronten er bratt og oppsprukket kan store og små isblokker ramle ned uten forvarsel. Om det ligger isblokker foran brekanten er det et tydelig tegn på at det kan komme flere isras. Hold stor avstand til slike områder - isblokker kan skli langt. Isras ned i breelva kan også skape flodbølger.

Stein på breoverflata
Mange breer har mye stein liggende på breoverflata. Dette er stein som kan ha rast ned på breen tidligere, eller som breen har plukket med seg lengre oppe og som smelter fram. Slike steiner kan skli på isen, eller av breen.

Bretuneller og hulrom under breen
Gamle breelvtuneller kan bli stående gjennom vinteren eller over flere år der breen har lite bevegelse. Isblokker og stein fastfrosset i taket på tunellen kan plutselig løsne, og tunellene vil før eller senere kollapse. Om taket ser ut til å ha sunket ned kan tunellen rase sammen relativt snart. Brebevegelsen kan gjøre at det dannes hulrom på nedsiden av bergknauser og lignende. Slike hulrom kan ha stein i taket og vil kunne ramle sammen uten særlig forvarsel.