212/1 Mattiselva (Gávvajohka)
Vernegrunnlag: Vassdragets elver, vann og myrer er viktige deler av et variert og attraktivt landskap, med natur som er typisk for regionen. Ulike elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturverdier. Viktig for friluftsliv og reindrift.
Mattiselva (Gávvajohka) har utløp innerst i Kåfjorden ca. 10 km sørvest for Alta. Vassdraget ligger vest for Kautokeinovassdraget og omfatter store deler av fjellområdene og dalsystemet innenfor Kåfjorden innerst i Altafjorden, til nedbørfeltgrensen mot Kvænangselva som drenerer til Kvænangsfjorden.
Øvre deler har viddepreg med mange små og store vann. Høye topper ligger i nordvest. Størstedelen av nedbørfeltet ligger sør og vest for hoveddalen. Flere mindre sidevassdrag skjærer seg med bratte fall ned i hoveddalen, før utløpet i Mattisvatnet. Hovedelva går i en bred, skogkledt u-dal. Ca. 500 m før utløpet ligger den 40 meter høye og langstrakte Mattisfossen.
Berggrunnen domineres av kalkstein og kvartsskifer. Særlig rundt Mattisvatn ligger store breelvavsetninger avsatt i forbindelse med en stopp i innlandsisens tilbaketrekning. Lenger opp i dalen ligger flere breelvavsetninger som er gjennomskåret av Mattiselva. Området fra Fiskarelva i sørvest til Mattisvatnet i nordøst består nesten utelukkende av elveavsetninger.
Furuskog vokser opp til ca. 350 moh. I de mest avsidesliggende områdene har furuskogen urskogspreg, og store og gamle furuer finnes spredt langs elva. Bjørkeskogen er mest framtrendende. Stedvis forekommer storvokst gråorskog med innslag av hegg. Flere lokaliteter, blant annet i sørenden av Mattisvatn, har en frodig og artsrik flora. Arealene i sørøst, omkring Cikkanvarri, har store myrområder.
Det er registrert over hundre forskjellige fuglearter i dalen. Mange av artene er knyttet til skog, og flere tilhører gruppen truede arter. Fuglerike enkeltlokaliteter er våtmarkene ved sørenden av Mattisvatn og det alpine våtmarkskomplekset omkring Helleelva (Ravdujohka). De fleste dagrovfugler i landsdelen hekker i feltet.
Det er bygd laksetrapp i Mattisfossen. Partier av elva ovenfor fossen og inn til Mattisvatn er forbygget mot flom. Stortingets vernevedtak innebærer at kraftverket som i dag utnytter fallet i fossen, kan rustes opp. De indre delene av feltet har lite inngrep.
