213/2 Skillefjordelva (Skirvvejohka)
Vernegrunnlag: Urørt preg. Vassdragets mange elver og vann er viktige deler av et kontrastrikt landskap, med stor variasjon i naturtyper mellom øvre og nedre del. Ulike elveløpsformer, botanikk, landfauna og vannfauna, særlig i hoveddalføret og i sørøst, inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for reindrift og friluftsliv, særlig fiske. Betydning også for øvrige samiske interesser.
Skillefjordelva (Skirvvejohka) ligger sørvest for Sennalandet med utløp i Skillefjorden, en østlig fjordarm til Altafjorden.
Vassdraget har en rekke vann av ulik størrelse i høydelaget 250-500 moh. Berggrunnen er variert og sammensatt med grunnfjell som har innslag av olivin og skifer. Vardfjellet i sør er høyeste fjell, 694 moh. Dalsidene er steile ved utløpet, men blir gradvis slakere oppover dalen. De mange vannene med strykpartier mellom, danner kontrast til blokkhavene og svabergene omkring. Elva har anadrom laksefisk med stor referanseverdi, og regnes som Finnmarks beste sjøørretelv. Vegetasjonen følger variasjonen i bergartene. I fjellet dominerer kreklinghei og blokkmark. I rasmarkene oppover hoveddalen er det en artsrik flora med krevende planter.
Langs elva vokser frodig flommarkskog med særlig stor tetthet av spurvefugl. Fjære- og strandengområdet ved utløpet er viktig raste-, beite- og hekkeplass for ender og vadefugl. Artsmangfoldet er relativt stort med flere krevende arter.
De viktigste bruksområdene knytter seg til jakt og fiske der sportsfiske er den klart viktigste aktiviteten. Skillefjordelva er et meget godt sjøørretvassdrag.
Området har varierte kulturminner etter ulike etniske grupper og spesielt mangesidig samisk bruk over et langt tidsrom. For reindriften er feltet kalvingsland og viktig for vår- og sommerbeite.
Vassdraget er nesten uten inngrep og preges av urørthet. Det ligger noen hytter i feltet.
