233/1 Langfjordelva (Lákkojohka)
Vernegrunnlag: Anbefalt type- og referansevassdrag. Langfjordelva (Lákkojohka) renner i lange, rolige partier i den frodige hoveddalen, og munner ut i Langfjorden, en sidearm av Tanafjord.
En bergartsgrense med fyllitt i nordvest og konglomerater i sørøst følger dalbunnen. Nordover fra Ifjordfjellet har dalen en markert u-form, der elvesletter utgjør store deler av den vide dalbunnen. Nær utløpet har flere sideelver avsatt materiale som elvevifter. Ved fjære sjø er Langfjordbotn nesten isolert fra resten av Langfjorden på grunn av de store løsmasseavsetningene ved Mattisneset. I de nederste par kilometrene er det aktive erosjons- og sedimentasjonsprosesser i elva.
Bortsett fra et par fastboende ved utløpet og en viss tilrettelegging med hengebru over elva øst for Svineryggen, er elva nord for riksvei 98 uten større inngrep, men preget av kraftig reinbeiting særlig på Ifjordfjellet. Riksvei 98 over Ifjordfjellet går gjennom øvre deler av feltet. Langfjordelva er en god lakseelv og brukes til fiske og andre friluftsaktiviteter.
