002/27 Håelva
Vernegrunnlag: Del av Glommas nedbørfelt i indre Trøndelag. Vassdraget, særlig de mange vannene og myrene, er sentrale deler av et særpreget og variert landskap med rolige landformer, og med et dreneringsmønster som er nært knyttet til markerte avsetningers form og beliggenhet. Elveløpsformer med aktive prosesser, isavsmeltingsformer, botanikk og landfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftsliv og reindrift.
Håelva har sitt utspring i fjellområdene nord for Femunden og syd for Aursunden. Elva har utløp i Hitterelva rett før samløpet med Glåma ved Røros.
Flere elver og bekker renner ned i Feragen som er den største innsjøen i nedbørfeltet. Furuskog med lyse lavarter dominerer landskapet sammen med de markerte grusryggene som strekker seg langs hele dalen. Disse eskerne er trolig de lengste i hele Midt‑Norge og er kvartærgeologisk viktige sammen med andre former som grytehullsjøer og terrasser. Dreneringssystemet i slutten av siste istid som disse eskerne er en del av, hadde sitt utløp over hovedvannskillet gjennom Rugelsjøpasset nord vest for Aursunden. Aktive vindblåste dyneformer på eskeravsetningen ved Kvitsanden ved Røros er helt spesielle.
Ved Feragshåen er det et interessant fangstmiljø med tallrike steinalderboplasser, og fangstsystemer med 70 dyregraver beregnet for rein og elg. I dalen fins også en rekke minner etter gruvevirksomheten. Vannene har vært demt opp i forbindelse med tømmerfløtning, og en dam ved Rambergsjøen er restaurert. Likeledes er den gamle tømmerrenna fra Femunden til Feragen restaurert.
