Regelverk og myndigheter
Norske dammer/demninger (og vannveier) er underlagt bestemmelser i forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften). NVE er tilsynsmyndighet etter forskriften, mens eierne er ansvarlig for at forskriften følges. Dersom et damanlegg skulle bryte sammen, vil det skape en stor flom med store konsekvenser for alt som befinner seg nedenfor dammen. Forskriften stiller derfor strenge krav til planlegging, bygging, drift og beredskap for anleggene slik at dambrudd ikke skal oppstå. I tillegg stilles det kompetansekrav til de som planlegger, eier og bygger dammene. De dammene som kan ha størst konsekvenser for mennesker, miljø og eiendom (samfunnssikkerheten) skal dimensjoneres for å tåle store belastninger fra naturgitte laster som flommer og jordskjelv. De skal også sikres for å motstå belastninger fra terror/krigshandlinger.
Den første norske damforskriften kom i 1981 og den nyeste er fra 2010. Hoveddelen av norske dammer ble bygget fra rundt 1950 til midten på 1980-tallet. Dammene klassifiseres etter bruddkonsekvenser. Dammer med størst konsekvenser ved brudd plasseres i konsekvensklasse 4, mens dammer med ubetydelige konsekvenser plasseres i konsekvensklasse 0. Det stilles strengest krav til dammer i konsekvensklasse 3 og 4. Antallet anlegg i de ulike konsekvensklasser fremgår av tabellen nedenfor. Tallene øker stadig, fordi NVE jevnlig registrerer nye dammer som blir klassifisert.
Sikkerheten til dammer
For dammer som kan ha store bruddkonsekvenser, skal sikkerheten gjennomgås (revurderes) minimum hvert 15. år. Dersom revurderingen avdekker mangler og avvik fra forskriften, må dammene utbedres. Da skal det foreligge nye flomberegninger som grunnlag for revurderingen (sikkerhetsgjennomgangen).
Mange av dammene må tåle større belastninger i dag enn da de ble bygget. Årsaken til det er både at vi har fått mer kunnskap og at det generelt stilles større krav til sikkerhet i dag enn tidligere. Datagrunnlaget og beregningsmetodene har også utviklet seg og gir bedre underlag for å kontrollere sikkerheten enn hva man hadde da dammene ble bygd i sin tid. I tillegg merker vi allerede at klimaendringer gir større belastning på mange av dammene, noe som også må hensyntas. Alle byggverk inkludert dammer vil også være utsatt for skader etter hvert som tida går på grunn av langvarige belastninger eller materialsvekkelse. Noen damtyper som ble utviklet tidlig på 1900-tallet er heller ikke tillatt lenger. Disse dammene blir gradvis bygget om eller erstattet med nye dammer.
Revurderingene av dammenes sikkerhet har ført til byggearbeider ved mange dammer, men det vil ennå ta noe tid før alle dammer er oppgradert til dagens standard. Sikkerheten av norske dammer er generelt god, men dammer kan bli svekket av alder og bli utsatt for større belastninger enn tidligere. NVE kontrollerer derfor at eierne følger kravene i damsikkerhetsforskriften, at de har tilsyn med sine anlegg og at de gjennomfører nødvendige utbedringer slik at sikkerheten ivaretas i samsvar med dagens forskriftskrav. Det skal være like trygt å bo nedenfor en gammel dam som en ny dam.
Årlig pågår det det nybygging og rehabilitering av om lag 100 dammer og vannveier.
Eksempel på ulike damtyper i Norge: (bilder NVE)
