Tilskudd til utredning av kvikkleiresoner

• Aktsomhetskartlegging eller annen overordnet kartlegging
• Utredning i områder hvor det ikke allerede er identifiserte kvikkleiresoner
• Utredning som allerede er påbegynt eller gjennomført
• Utredning som ellers vil bli gjennomført i forbindelse med arealplan eller byggesak
• Planlegging, prosjektering og gjennomføring av fysiske sikringstiltak for å redusere fare for kvikkleireskred når reell fare er avklart 

• Det er ingen egenandel for kommunen knyttet til denne tilskuddsordningen
• Kommunen får dekket reelle, dokumenterte kostnader opp til det innvilgede beløpet 
• Utgifter ut over det innvilgede beløpet må kommunen dekke selv
• Kommunen må dekke kostnader knyttet til administrasjon og oppfølging av utredningsprosjektet

• Kommunen har ansvaret for all administrasjon og oppfølging av utredningsprosjektet, herunder innkjøp av konsulenttjenester og nødvendige grunnundersøkelser
• Utredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk i NVE Veileder 1/2019
• Utredningen skal utføres og kvalitetssikres av fagkyndige med kompetanse og erfaring som beskrevet i kapittel 3.1 i NVE Veilederen
• Det må gjennomføres tilstrekkelig omfang av grunnundersøkelser for å gi grunnlag for å kunne konkludere om bebyggelse og andre verdier kan bli berørt av skred
• Dersom man tidlig kan avklare at det ikke er skredfare, dokumenteres dette og utredning avsluttes
• Grunnundersøkelser skal meldes inn til NADAG (Nasjonal Database for Grunnundersøkelser)
• Dokumentasjon og oppdatert avgrensning og informasjon om kvikkleiresonen skal meldes inn til NVE gjennom NVEs innmeldingsløsning

• Kommunen må innhente grunnlag som legges til grunn for søknaden og omsøkt beløp. Dette inkluderer oppdatert status om forholdene i kvikkleiresonen og budsjett for konsulentarbeider og nødvendige grunnundersøkelser
• Med oppdatert status menes identifisering av eventuell erosjon eller andre observerte terrengendringer og hva som eventuelt kan være utsatt
• Dersom det er naturlig å utrede flere kvikkleiresoner samlet, sendes separate søknader for hver av de aktuelle sonene, og det opplyses om dette ønsket i søknaden og om omsøkt beløp dekker utredning av flere sone eller ikke
• Kommunen sender inn søknad innen 1. juli
• NVE kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendig for å behandle søknaden
• Kommunen kan forvente å få svar på søknaden etter at NVE har fått de årlige budsjettrammene, typisk i slutten av januar året etter søknadsfristen, og alltid i løpet av 1.kvartal

• Kommunen har ansvaret for gjennomføring av utredningen, herunder innkjøp av tjenester og all administrasjon og oppfølging av kontrakter
• Utredningsarbeidet må være igangsatt innen utløpet av det året tilskuddet er gitt, hvis ikke faller retten til tilskudd bort
• Med igangsatt menes, hvis annet ikke avtales, at det er inngått avtale med konsulent eller at oppstartsmøte med konsulent er gjennomført
• NVE skal orienteres om endringer i planene for prosjektet 
• NVE kan delta på utvalgte prosjektmøter, for eksempel oppstartsmøte med konsulent
• NVE kan ha direkte kontakt med konsulent for faglige spørsmål

• Prosjektet skal være fullført innen to år fra utgangen av det året tilskuddet er gitt, hvis ikke faller retten til tilskudd bort
• Med fullført menes at reell fare for kvikkleireskred er avklart. Rapport er ferdigstilt, kvalitetssikret og godkjent, endringer i kvikkleiresonen er meldt inn gjennom NVEs innmeldingsløsning og grunnundersøkelser er meldt inn til NADAG
• Tilskuddsmottakeren skal sende en sluttrapport til NVE når tiltaket er ferdigstilt. Sluttrapporten skal dokumentere at tiltaket er gjennomført i henhold til vilkår gitt i vedtak om tilskudd og inneholde en egenvurdering av tiltaket
• Tilskuddet utbetales på grunnlag av tilsendt sluttrapport og regnskap over medgåtte kostnader etter at tiltaket er fullført. Tilskuddet kan også utbetales fortløpende på grunnlag av utbetalingsanmodning med oversikt over medgåtte kostnader
• NVE kan stille nærmere krav om rapportering og utbetaling i vedtaket om tilskudd

• NVE prioriterer innkomne søknader etter en risikobasert tilnærming, og innenfor de årlige rammene som gis over statsbudsjettet til dette formålet
• Risikobasert tilnærming betyr at kvikkleiresoner med høy faregrad og stor konsekvens prioriteres foran kvikkleiresoner med lavere faregrad og konsekvens
• Informasjon i søknaden, og særlig oppdatert informasjon om terrengendringer og erosjon, vil vektlegges ved prioriteringen

• Kommunen må legge frem dokumentasjon som viser behov for utredning av aktuelle kvikkleiresone
• Alle obligatoriske felter i søknadsskjema må fylles ut og etterspurt dokumentasjon lastes opp, se også veiledningstekst i søknadsskjema 
• Kvikkleiresonen som ønskes utredet identifiseres i søknaden. Sonens nummer, navn og eksisterende faregrad oppgis, og faktaark eller kartutsnitt som viser dagens avgrensning av kvikkleiresonen legges ved søknaden
• Dersom det er naturlig å inkludere flere nærliggende kvikkleiresoner i utredningen, oppgis navn, nummer og faregrad for disse sonene, men det må sendes separate søknader for disse  
• Om omsøkt budsjett dekker kostnader til utredning av flere soner (dvs. flere søknader) må dette oppgis. Se veiledningstekst i søknadsskjema
• Kommunen må identifisere utsatt bebyggelse og andre verdier som identifiseres i søknadsskjema
• Informasjon om pågående erosjon, utglidninger eller andre terrengendringer må identifiseres i søknadsskjema. Bilder og kartutsnitt legges ved søknaden
• Kommunen må innhente grunnlag for budsjett fra fagkyndig som kan estimere nødvendig budsjett for konsulentarbeid og nødvendige grunnundersøkelser for utredningen. Se tips i høyre marg

• Kartutsnitt eller faktaark som viser dagens avgrensning av kvikkleiresonen
• Bilder og kartutsnitt som viser erosjon, utglidninger og andre terrengendringer i området
• Grunnlag for omsøkt beløp, dvs. budsjett for konsulentarbeidet og nødvendige grunnundersøkelser
• Tidsplan for arbeidet

Se også veiledning i søknadsskjema