Her presenteres kraftverk som er vurdert å være bevaringsverdige kulturminner. Disse kraftverkene skal til sammen gi en oversikt over vannkraftutbyggingen i Norge fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Det er mange kraftverk å velge mellom, og de som omtales, skal til sammen utgjøre et representativt utvalg. Det har derfor vært en omfattende og utfordrende oppgave å bestemme hvilke kraftverk som skal være med. Mange andre kunne vært med, enten i tillegg til eller i stedet for ett eller flere av kraftverkene som nå presenteres. Resultatet skal derfor ikke tolkes dit hen at det bare er kraftverkene som er presentert i katalogdelen, som er bevaringsverdige som kulturminner.
-
Hol I
Utbyggingen av Hol I omfattet sideelver til Hallingdalsvassdraget. Kraftanlegget stod ferdig i 1949 og var viktig for hovedstadens elektrisitetsforsyning. Utbyggingen omfattet to fall. En spesiell sprengningsteknikk ble benyttet. Turbinene representerte norsk produksjon av Francis-turbiner for stadig høyere fall og ytelser.
-
Nedre Vinstra
Nedre Vinstra kraftverk i Vinstravassdraget var i drift fra 1953 som ett av de første store fjellanleggene i Norge. Nye mekaniserte fjellboringsteknikker ble tatt i bruk. Kraftstasjonen har Francis-turbiner for høyt fall og stor ytelse. I en periode var tilløpstunnelen også den lengste i Europa.
-
Nea
Nea-Nidelvavassdraget var fra begynnelsen av 1900-tallet viktig for elektrisitetsforsyningen til Trondheim. Nea kraftverk var i drift fra 1960 med en installasjon på 175 MW. Utbyggingen ble realisert med svensk kapital. Tilbakebetalingen var i form av kraftlevering til Stockholm.
-
Skogfoss
Elvekraftverket Skogfoss på vestsiden av Pasvikelva var i drift fra 1964. Byggingen foregikk langs den norsk-russiske grensen under den kalde krigen. En av dammene ligger på russisk side og illustrerer internasjonalt samarbeid i denne perioden. Aggregater og transformatorer er originale.
-
Braskereidfoss
Braskereidfoss kraftverk i Hedmark fylke var i drift i 1978. Elvekraftverket ved Glomma utnytter en fallhøyde på 9,5 meter og har en rørturbin som er Norges største i ytelse.
-
Alta
Alta er et elvekraftverk på østsiden av Altaelva. Kraftverket utnytter et fall på 185 meter. Det var i drift fra 1987. Utbyggingen var svært omstridt og førte til store demonstrasjoner. Få andre kraftverk opplever så mye oppmerksomhet knyttet til driften. Ingen andre kraftverk i Norge har så stor reguleringshøyde og høy dam.
-
Svartisen
Svartisen kraftverk i Nordland fylke ble satt i drift i 1993. Kraftverket representerer dermed en utbygging seint på 1900-tallet. Samlet installasjon vil være på 600MW når det andre aggregatet blir satt i drift. Fallhøyden som utnyttes er på 585 meter.
Prosjektet "Kulturminner i norsk kraftproduksjon" (KINK)
har vært et samarbeid mellom NVE, Riksantikvaren og kraftbransjen representert ved Energibedriftenes landsforening (EBL), Statkraft og Hydro.
Prosjektets mål har vært å presentere et utvalg av kraftverk i Norge, som er kulturhistorisk verdifulle i et nasjonalt perspektiv, og som er representative for historiske faser i vannkraftutbyggingen. Rapporten er delt i to hoveddeler.
Den første delen består av en omtale av forvaltningen av bevaringsverdige kraftverk samt en historisk oversikt. Den andre hoveddelen er en katalog, der det beskrives kraftverk som prosjektet har vurdert som kulturhistorisk verdifulle i et nasjonalt perspektiv.
Eventuelle spørsmål rettes til:
Helena Nynäs, kulturminnerådgiver (NVE)
Telefon 995 81 813