Publisert 11.10.2022 , sist oppdatert 01.12.2023

Ny rapport – Glaciological investigations in Norway 2021

NVE presenterer resultater fra målinger på norske breer i 2021. Rapporten beskriver hovedsakelig målinger av breenes massebalanse og lengdeendringer. I tillegg kan man finne informasjon om måling av brebevegelse, jøkullaup og meteorologiske målinger ved enkelte breer. Til slutt i rapporten er det et kapittel om historisk fotodokumentasjon av breer for perioden 1949-1979.

Bretunga på Steindalsbreen i Lyngen fotografert 30. august 2021. Frontendringer er målt siden 1977. Foto: David Skirnisson/NVE.

Massebalanse
Massebalansen ble målt på 11 breer i Norge i 2021 – to i Nord-Norge og ni i Sør-Norge. Seks av breene i Sør-Norge (Ålfotbreen, Nigardsbreen, Rembesdalskåka, Storbreen, Hellstugubreen og Gråsubreen) og én av breene i Nord-Norge (Engabreen), har målinger tilbake til 1970 eller tidligere. Disse sju breene med måleserier lengre enn 30 år er klassifisert som referansebreer av World Glacier Monitoring Service.

For fem av de sju referansebreene ble vinterbalansen mindre enn gjennomsnittet for referanse-perioden 1991-2020. Hellstugubreen i Jotunheimen og Engabreen i Nord-Norge hadde større vinter-balanse med hhv. 105 % og 106 % av referanseperioden. Rembesdalskåka fikk den relativt minste vinterbalansen med 84 % av referanseperioden. Sommerbalansen ble større enn gjennomsnittet for alle sju referansebreene. De tre breene i Jotunheimen hadde relativt størst sommerbalanse med 161 % (Gråsubreen), 151 % (Storbreen) og 140 % (Hellstugubreen) av referanseperioden. Som en konsekvens av lite snø og mye smelting ble det negativ massebalanse for alle sju referansebreene, og av disse hadde Ålfotbreen og Storbreen størst underskudd, begge med −1,7 m v.ekv. Hansebreen, som er nabobreen til Ålfotbreen, hadde det største underskuddet av alle de målte breene med −2,3 m v.ekv.

Lengdeendringer
Lengdeendringer ble målt på 26 breer i Sør-Norge og 10 breer i Nord-Norge. Trettifire av de 36 målte breutløperne hadde tilbakegang. Størst tilbakegang ble målt på Austerdalsbreen på sørsiden av Jostedalsbreen (130 m), på Gråfjellsbrea ved Folgefonna (66 m) og på Austre Okstindbreen i Nordland (59 m).

Referanse
Bjarne Kjøllmoen (Ed.), Liss M. Andreassen, Hallgeir Elvehøy og Stig Storheil, 2022. Glaciological investigations in Norway, NVE Rapport 27-2022, 78 pp +app.

Rapporten for 2021 kan lastes ned her sammen med tidligere rapporter i serien.