Publisert 28.01.2009 , sist oppdatert 07.06.2023

163/1 Saltdalsvassdraget

Vernegrunnlag: Anbefalt typevassdrag for regionen. Saltdalsvassdraget har kilder på Saltfjellet, sør i vassdraget. Saltdalselva renner mot nord, gjennom Saltdalen og har utløp innerst i Saltfjorden ved Rognan.

Lønsdalen. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, juni 2009)

Størrelse og beliggenhet nord for Saltfjellet.  Vassdraget har en sentral funksjon i et kontrastrikt og variert landskap med store fjellområder og et utpreget stort og tradisjonsrikt dalføre med sidegrener. Elveløpsformer, isavsmeltingsformer, karstformer, botanikk og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Kulturminneverdier. Utfyller og binder sammen nasjonalparker og landskapsvernområder. Viktig for friluftsliv, reindrift og landbruk.

Lønselva som elva heter i øvre del, har sine kilder på Saltfjellet. Herfra renner hovedelva mot nord, gjennom Saltdalen, til utløpet i fjorden ved Rognan. Ved Storjord møter den Junkerdalselva som kommer fra Sverige. Herfra og de ca. 4 mil til utløpet heter elva Saltdalselva. Bortsett fra Dragefossen kraftverk i et sidevassdrag i nedre del, er dette Nordlands største uregulerte elv.

Øst-vest i nedbørfeltet krysser et markert bergartsskille samløpet mellom Lønselva og Junkerdalselva. I sør ligger tungt forvitrelige gneiser, mens det i nord og øst er lett forvitrelige bergarter med fyllitt og glimmerskifer. I vest dominerer marmor. De kvartære avsetningene i Lønsdal‑Dypenådal er et nøkkelområde for forståelsen av isavsmeltningen i Nordlands fjelltrakter. Nedbørfeltet har betydelige mengder løsavsetninger, også på Saltfjellet. Avsetningene, som til dels er svært instruktive, viser isens tilbaketrekning i dette området. Nede i hoveddalen ble det avsatt store terrasser. Lønselva mottar i øvre del mange mindre sidebekker fra et felt med få innsjøer. På Saltfjellet er fallet lite, mens elva under 600 moh. går i fosser og stryk til samløp med Junkerdalselva ca. 100 moh. Karstformene i sidevassdraget Russåga er særpreget ved store dimensjoner både av overflateformer og grotter.

I øvre del er Junkerdalen åpen og vid, men rett før samløpet smalner dalen, og elva går gjennom den trange og rasfarlige Junkerdalsura. Junkerdalen er berømt for sin enestående flora og har en av de første plantefredningene i Norge. Bergartene og gunstig klima har medført at vi her finner noen av landets rikeste planteforekomster med sjeldne og kravfulle arter av stor botaniske verneverdi. Spennvidden i vegetasjonstyper er også stor.

Vannfaunaen er variert og til dels rik. Vassdraget har i alt 66 km lakseførende strekning, men sjøørreten dominerer. Vassdraget har potensial til å bli en av de aller beste lakseelver i Nordland.

Saltdal er rik på kulturminner med stort mangfold fra et langt tidsrom.

Hele Saltfjellet og nedbørfeltet til Saltdalselva brukes mye til fotturer, skiturer, jakt og fiske, rafting og grottevandring. Deler av vassdraget ligger i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Junkerdalen nasjonalpark. Selve dalbunnen i de nedre 30-40 km er betydelig påvirket av tekniske inngrep. E6 over Saltfjellet følger i store trekk elva, og jernbanen går i dalsiden. Mellomriksveien over Graddis følger Junkerdalen.

Fotosider:

163-1_Saltdalsvassdraget_Junkerdalen_fotoside.pdf

163-1_Saltdalsvassdraget_nedstr_Lønsdal_fotoside.pdf

Fakta

Fylke: Nordland
Kommune: Saltdal, Skjerstad, Beiarn, Rana
Vernetidspkt: 1993 (Vp IV)
Vassdragsnr: 163.Z
Areal i Norge: 1428 km².
Totalt areal: 1545 km².
Største vann: Kjemåvatnet, 2,60 km²: 626 moh.
Høydenivå: 1751 - 0 moh