003/1 Mossevassdraget
Vernegrunnlag: Vassdragets elver og til dels store vann og våtmarker er sentrale deler av et variert og attraktivt landskap uten store høydeforskjeller, men med relativt mye bebyggelse. Elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk, fuglefauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet. Nærhet til større tettsteder.
Landskapet er småkupert, og store deler av arealene over marin grense (litt over 100 moh.) er skogbevokst, men det er også betydelig jordbruksvirksomhet på de elvenære arealene. Via flere innsjøer i de øvre deler renner Hobølelva videre gjennom jordbruksområder og tettsteder. Elva ble tidligere intensivt utnyttet til drift av møller, sagbruk og annen industrivirksomhet. Spor av denne virksomheten ses i dag fra riksveien, som i store trekk følger elva helt fra Tangen bru i Enebakk til Vansjø.
Vansjø er demmet av Raet. Rett sør for Mosseporten har Mosseelva - som elva nå heter - brutt gjennom Raet, og via Mossefossen i Moss sentrum munner elva i havet. Da vassdraget ble vernet i 1973, ble det gjort et unntak for bruk av Mossefossen. En del av vannet i fossen nyttes nå i et kraftverk. Vansjø har en svært uregelmessig form med mange sund, holmer og øyer, som til sammen danner en egen spesiell innlandsskjærgård. Det gjør Vansjø til et mye benyttet friluftsområde for kanopadling, båtferdsel, bading og fiske. Innsjøens største dyp er 40 m, men middeldypet er bare 7,4 m. Særlig de vestre partier er grunne. Landbruksvirksomhet og tettsteder og beliggenheten under marin grense har medført at vannmassene er næringsrike og i dag preget av for stor næringstilførsel (eutrofiering).
At innsjøen er relativt næringsrik vises langs strendene, som på vindbeskyttede steder er tilvokst med belter av sumpvegetasjon (takrør, sjøsivaks, elvesnelle). Vegetasjonsbeltene kan være over 200 m brede.
Vansjø har en rik fiskefauna med ca. 20 arter. Foruten et stort antall karpefisk finnes gjedde, abbor, gjørs, ål og ørret. Omfanget av fritidsfiske er betydelig, ikke minst isfiske på vinteren.
De store grunne partiene med rik vannvegetasjon og yrende fugleliv har ført til at deler av Vansjø, flere bukter og holmer er fredet som fuglereservater.
Under behandlingen av Verneplan I for vassdrag foreslo daværende Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer området "Mosseelva med Vannsjø varig vernet fordi de kjente utbyggingsinteressene er ubetydelige, mens verneverdiene er vesentlige". Hovedstyret førte vassdraget opp på listen over objekter hvor det ikke kjente til utbyggingsinteresser. Fylkesmannen og fylkesfriluftnemnda i Østfold hadde ikke merknader til forslaget. Departementet (daværende Industridepartementet) hadde ikke noe imot varig vern. (St. prp. nr. 4. 1972-73: Om verneplan for vassdrag).
